Det har vært ganske stille her i det siste. Jeg har rett og slett ikke hatt kapasitet. Litt kjipt på jobb, litt virusinfeksjon og litt diverse. Skal forsøke å bli mer aktiv nå, ettersom jeg har fått litt mer kontroll på julegaveproduksjonen også.
Veien til svart belte for min del i taekwon-do er jo landet. Det vil si, landet blir det vel egentlig aldri, men jeg har nå fått 1. dan. Og her er beviset:
Men så har jeg begynt på Hapkido, og elsker det. Fantastisk morsomt som jeg har fortalt før. Veien videre vil derfor omhandle veien mot 2. dan om to år, og 1. dan i Hapkido. I tillegg skal samboeren min satse på svart belte til sommeren i taekwon-do. Han skal opp til 1. cup nå i desember og er litt småstressa. Heldigvis har han også skjønt at timen det er viktigst å trene på er dangrads timen til Master E og egentreningen på søndager. I tillegg er det lurt å være med på master class med master M på torsdager for å få litt fart i bena og kondis.
Med sånn treningsplanlegging og progresjon så får jeg også trent. Ingenting er mer gulle godt enn det. Vi står på, og så får vi se hvordan det går videre fremover.
Viser innlegg med etiketten svart belte. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svart belte. Vis alle innlegg
tirsdag 4. november 2014
mandag 15. september 2014
Treningsfri uke... ikke frivillig
Nå skal mannen begynne å jobbe seg opp mot svart belte. Løpet er rødt nå, svart stripe til jul og evaluering i februar, deretter gradering til sommeren. Han skal pushes og jeg håper virkelig han klarer det. Det er litt morsommere å være engasjert i det når det gjelder oss begge, selv om jeg klarer det alene også.
Han har knapt med tid før neste gradering som er til helgen, men med innsats på trening i dag og i morgen, og ellers hjemme så bør det gå. Jeg er nemlig bortreist onsdag og torsdag og fredag er det ingen oppsatt trening. Jeg skal gjøre mitt for å pushe ham hele veien og legge til rette for at han skal få trene. Men jeg ønsker å trene selv også, så det blir litt av en kabal. Det ordner seg nok tenker jeg.
Uansett betyr det at det ikke blir trening på meg denne uken, og jeg kjenner allerede abstinensene. Jeg må skikkelig i gang neste uke. Selv om det er varmt og fint ute om dagen, så er det kaldt om natten og morgenen og jeg merker på kroppen at det er høst og vi nærmer oss den mørke årstiden. Rotten kropp og ikke fylt 40. No good. Trening og kosthold så jeg holder meg sprek lenge...
Positivt er at jeg ser lys i enden av tunellen med alt som skal gjøres hjemme. Nå er det forsåvidt mye jobb og mange timers arbeid igjen ute, men det hjelper. Lekeapparatet og sandkassen er på plass. Vi må feste sklien og litt småplukk. Og så er det litt gjerding og rydding av ved. Så lenge det er godvær så gjør vi unna mest mulig, og kanskje vi finner igjen garasjen ila noen uker også.
Snart er det mørkt og kaldt og vått ute. Da kan vi jobbe inne med å ferdigstille det som skal gjøres der. Det vi skal gjøre så snart som mulig, og forhåpentligvis til helgen, er å frigjøre plass i treningsrommet. Da kan vi få brukt spinnsykkelen og multigymmen. I tillegg kan vi bruke sekken i stuen, og endel trening krever ikke noe utstyr. Formen kan holdes i sjakk også de dagene vi ikke får til organisert trening.
Kjenner at bare tanken på å trene gjør meg lykkelig! Tjoho! :-)
Han har knapt med tid før neste gradering som er til helgen, men med innsats på trening i dag og i morgen, og ellers hjemme så bør det gå. Jeg er nemlig bortreist onsdag og torsdag og fredag er det ingen oppsatt trening. Jeg skal gjøre mitt for å pushe ham hele veien og legge til rette for at han skal få trene. Men jeg ønsker å trene selv også, så det blir litt av en kabal. Det ordner seg nok tenker jeg.
Uansett betyr det at det ikke blir trening på meg denne uken, og jeg kjenner allerede abstinensene. Jeg må skikkelig i gang neste uke. Selv om det er varmt og fint ute om dagen, så er det kaldt om natten og morgenen og jeg merker på kroppen at det er høst og vi nærmer oss den mørke årstiden. Rotten kropp og ikke fylt 40. No good. Trening og kosthold så jeg holder meg sprek lenge...
Positivt er at jeg ser lys i enden av tunellen med alt som skal gjøres hjemme. Nå er det forsåvidt mye jobb og mange timers arbeid igjen ute, men det hjelper. Lekeapparatet og sandkassen er på plass. Vi må feste sklien og litt småplukk. Og så er det litt gjerding og rydding av ved. Så lenge det er godvær så gjør vi unna mest mulig, og kanskje vi finner igjen garasjen ila noen uker også.
Snart er det mørkt og kaldt og vått ute. Da kan vi jobbe inne med å ferdigstille det som skal gjøres der. Det vi skal gjøre så snart som mulig, og forhåpentligvis til helgen, er å frigjøre plass i treningsrommet. Da kan vi få brukt spinnsykkelen og multigymmen. I tillegg kan vi bruke sekken i stuen, og endel trening krever ikke noe utstyr. Formen kan holdes i sjakk også de dagene vi ikke får til organisert trening.
Kjenner at bare tanken på å trene gjør meg lykkelig! Tjoho! :-)
tirsdag 24. juni 2014
Summer Convention, lørdag og gradering
Lørdag. Dag to. Den store dagen. Eller kanskje den lille dagen. I hvertfall dagen jeg skulle bevise at jeg fortjente å få lov til å gå videre. Nervøs? Nei, da. Sommerfuglene hørte på alle som sa at fredagen var verst. De hadde rett og slett stukket av. Da de forsvant, så ga de plass til en enorm sverm av Geithams... du vet... de store digre vepsene som faktisk er litt farlige. De hadde ikke god plass for det var mange av dem. Jeg var i grunnen nervøs.
En fordel med at graderingen tas til slutt i løpet av dagen er at da får man hvilt godt, spist frokost og hvilt litt til. Vi sov på hotellrommet, slappet av og Vesla fikk hvile der. Mange inntrykk for en liten en også.
Klokken tre skulle vi inn på matta og stille opp. Vi ble delt inn i grupper på åtte som skulle gå sammen gjennom graderingen. Det klarte de ikke å overholde, men det er et mindre ankepunkt. Litt forandring må vi takle. Oppstilling. Hilse pent. Blir ropt opp. Masterne presenteres osv. Veldig høytidelig og greier. Heldigvis var Master E der. Smilte. Blunket oppmuntrende og lettet rett og slett litt på stemningen for de fleste av oss.
Det var satt opp fire matter: En for poomsae, en for kombinasjoner, spark og blokkeringer, en for selvforsvar og siste matten for sparring.
Da første gruppen gikk sin første poomsae gikk brannalarmen. Hurra! Egentlig var det hurra. Jeg oppdaget nemlig ikke bare at jeg måtte på do, sånn cirka med en gang, men jeg hadde glemt å spise etter frokost. Jeg var med andre ord svært sulten! Takket være en uplanlagt pause rakk jeg ikke bare å spise, men også å varme opp. Jeg fikk gått ut alle feilene jeg gjør i poomsaene og fikk inn fokus i kroppen.
Da det var min gruppes tur og jeg ble kalt ut på matten - litt forvirret fordi de hadde gjort om på gruppene på det tidspunktet, så ble det hoiet og klappet såpass av supportgjengen at jeg bare måtte blokkere dem fullstendig ut. Verdens beste supportgjeng forresten. De hoiet. De klappet og jublet. Og de ordnet utstyr og vannflasker. FANTASTISK!!!
Selve graderingen gikk i ett. Fokuset var der. 1 0 0 %. Jeg blokkerte alt annet og tenkte bare på det jeg skulle drive med. Skikkelig zen-moment egentlig. Selvforsvarsmatta var skummel. Master M satt på den og han så fryktelig streng ut. Blir nervøs da :-)
Sparringen kunne vært bedre. Jeg var sliten og jeg merket at jeg ikke hadde fått opprettholde den heftige kondisjonstreningen jeg hadde tidligere. Vi gikk 3 x 1 minutt. Første kampen var litt njæ. Andre gikk ikke noe særlig i det hele tatt. Han jeg gikk mot da var ikke så opptatt av at vi skal gjøre hverandre gode og at vi skal se bra ut begge to. Jeg fikk ingen sjanser til å komme inn. Siste kampen var kjempebra. Der klarte vi begge å få inn gode treff og det så kult ut. I hvertfall ettter jubelen rundt å dømme.
SÅvidt jeg har skjønt i ettertid så var dette det eneste stedet jeg fikk en minus. Det betyr at jeg fikk fire B'r og var akkurat passe mainstram og A4.
Frøken N ga oss resultatet etterpå. Hun forsøkte å se seriøs ut. Hun skal ha for forsøket. Men så ble det bare et stort smil. Jeg gråt godt og heftig da. Lettelse er for mildt i forhold til det jeg kjente. Herregud, jeg har vært sliten til i dag. Onsdag. Men i dag skal jeg ha på ny dobok og nytt belte!
Belteseremonien var mest venting. Men det å få ta av det røde beltet og ta på det svarte! NAIS. Jeg har kost med og strøket på beltet gjentatte ganger etter gradering. Tar nok litt tid før jeg slutter med det tror jeg :-)
En fordel med at graderingen tas til slutt i løpet av dagen er at da får man hvilt godt, spist frokost og hvilt litt til. Vi sov på hotellrommet, slappet av og Vesla fikk hvile der. Mange inntrykk for en liten en også.
Klokken tre skulle vi inn på matta og stille opp. Vi ble delt inn i grupper på åtte som skulle gå sammen gjennom graderingen. Det klarte de ikke å overholde, men det er et mindre ankepunkt. Litt forandring må vi takle. Oppstilling. Hilse pent. Blir ropt opp. Masterne presenteres osv. Veldig høytidelig og greier. Heldigvis var Master E der. Smilte. Blunket oppmuntrende og lettet rett og slett litt på stemningen for de fleste av oss.
Det var satt opp fire matter: En for poomsae, en for kombinasjoner, spark og blokkeringer, en for selvforsvar og siste matten for sparring.
Da første gruppen gikk sin første poomsae gikk brannalarmen. Hurra! Egentlig var det hurra. Jeg oppdaget nemlig ikke bare at jeg måtte på do, sånn cirka med en gang, men jeg hadde glemt å spise etter frokost. Jeg var med andre ord svært sulten! Takket være en uplanlagt pause rakk jeg ikke bare å spise, men også å varme opp. Jeg fikk gått ut alle feilene jeg gjør i poomsaene og fikk inn fokus i kroppen.
Da det var min gruppes tur og jeg ble kalt ut på matten - litt forvirret fordi de hadde gjort om på gruppene på det tidspunktet, så ble det hoiet og klappet såpass av supportgjengen at jeg bare måtte blokkere dem fullstendig ut. Verdens beste supportgjeng forresten. De hoiet. De klappet og jublet. Og de ordnet utstyr og vannflasker. FANTASTISK!!!
Selve graderingen gikk i ett. Fokuset var der. 1 0 0 %. Jeg blokkerte alt annet og tenkte bare på det jeg skulle drive med. Skikkelig zen-moment egentlig. Selvforsvarsmatta var skummel. Master M satt på den og han så fryktelig streng ut. Blir nervøs da :-)
Sparringen kunne vært bedre. Jeg var sliten og jeg merket at jeg ikke hadde fått opprettholde den heftige kondisjonstreningen jeg hadde tidligere. Vi gikk 3 x 1 minutt. Første kampen var litt njæ. Andre gikk ikke noe særlig i det hele tatt. Han jeg gikk mot da var ikke så opptatt av at vi skal gjøre hverandre gode og at vi skal se bra ut begge to. Jeg fikk ingen sjanser til å komme inn. Siste kampen var kjempebra. Der klarte vi begge å få inn gode treff og det så kult ut. I hvertfall ettter jubelen rundt å dømme.
SÅvidt jeg har skjønt i ettertid så var dette det eneste stedet jeg fikk en minus. Det betyr at jeg fikk fire B'r og var akkurat passe mainstram og A4.
Frøken N ga oss resultatet etterpå. Hun forsøkte å se seriøs ut. Hun skal ha for forsøket. Men så ble det bare et stort smil. Jeg gråt godt og heftig da. Lettelse er for mildt i forhold til det jeg kjente. Herregud, jeg har vært sliten til i dag. Onsdag. Men i dag skal jeg ha på ny dobok og nytt belte!
Belteseremonien var mest venting. Men det å få ta av det røde beltet og ta på det svarte! NAIS. Jeg har kost med og strøket på beltet gjentatte ganger etter gradering. Tar nok litt tid før jeg slutter med det tror jeg :-)
Summer Convention - fredag og evaluering
Da er helgen med convention over. Jeg besto testen og kvittet meg med ganske mange liter vann. Både ved svette og ved tårer. Nervøs var vel egentlig bare forbosktaven....
Fredag morgen ble jeg hentet av en treningsvenninne og hennes mann og sønn. Heldigvis fikk jeg sitte på til Fredrikstad ettersom sambo og vesla skulle komme senere på kvelden. Nervøs skravling i bilen heleveien. Det ble stille i ca 30 sekunder, men det klarte vi jo ikke. Det ble for... nervøst.
Vi fikk i hvertfall sjekket inn og det hele. Spiste og drakk. Hyggelig stund egentlig. Sånn når jeg ser tilbake på det. Samtidig så kjenner jeg på nytt alle nervene som sto i helspenn når jeg skriver om det. Det var fryktelig skummelt rett og slett. Jeg har nok ganske høye krav til meg selv og til hva som er bra nok, selv om planen var A4 skli gjennom.
Vi hadde Master E i fire av fem timer fredag. Det var en trygghet i det. Da visste vi at det vi har lært på instituttet er det som det ble undervist i på fredagen, og med det også hva som ble evaluert. Poomsae, spark, kombinasjoner, blokkeringer og selvforsvar. Master M hadde sparringen. Der gjorde vi det visst ikke veldig bra. For min egen del merker jeg at jeg ikke har fått trene sånn som jeg var i gang med. Kondisjonen var dårligere og foten var øm ila dagen.
Det siste denne dagen, før vi fikk vite om vi kom med videre eller ikke, var det jeg gruet meg mest til. Vi skulle gå gjennom styrkekravene. På telling. Mens flere sjekket at vi gjorde det riktig. *Sukk* Vi ble delt opp litt etter alder, fordi vi har ulike krav. På mine push ups sa fibromyalgien stopp på 31. Jeg kom hverken opp eller ned og måtte bare gi opp. Dessverre. Og da tenkte jeg at det var egentlig bare å gi opp. Styrkekravene er jo absolutte... Men så viser det seg at de fleste fikk underkjent sine push-ups. De skulle vært tatt smalt, mens de fleste tok dem bredt. Da måtte vi til pers igjen. Vi fikk 20 nye - smale. Og det klarte jeg!! 60 sit-ups var uproblematisk..... Kunne tatt 60 til
Teoriprøven var heller ikke noe problem. 30 spørsmål multiple choice. Har man lest heftet en gang så bør man klare det. Forøvrig var det en og annen faktafeil - med litt godvilje kan det godkjennes som at det var upresist.
Brekkingen... hmmm...mmmm... brekkingen. DET ER BARE GØY!!
Jeg dro gjennom med fullt fokus på slagene og fikk spontan ros fra sensor på knivhåndslag (håndkant/sonnal jirurgi). På sparkene så var jeg litt arrogant da jeg kom til sidespark, så der måtte jeg ned i høyde og gikk gjennom på tredje forsøk. Hovmod står fortsatt for fall. Ellers kommenterte de som holdt platene at det var lite bakspark, men mange sidespark. Han foran meg fikk ros som første med skikkelig bakspark. Også her fikk jeg spontan ros fra sensor - og de to holderne - da jeg sparket dwit chagi. Morsomt!!
Jeg holdt forøvrig plate jeg også. Jeg er blå og øm i håndbaken enda. Det hadde vært greit om man hadde "dummies" som ikke skal gradere seg til å holde. Fikk endel spark i fingrene i tillegg til at plata slo inn i håndbaken når utøveren ikke klarte å komme gjennom.
På slutten av fredagen fikk vi tilbakemelding på om vi fikk gå videre til lørdag eller ikke. Utenfor var det mer svettelukt og nervøse hormoner enn noe annet. Noen ble kalt inn flere sammen. Jeg ble kalt inn alene, og tenkte at det var det. Jeg fikk ikke gå videre. Inne satt det... hmmm... noen. Ikke noen som helst husk av hvor mange, eller hvem som var der. Til det var det for mye nerver. Han som ga tilbakemelding reiste seg bare opp. Med steinansikt. Rakte meg hånden. Snakk om forvirring for et stakkars vrak! Ikke et ord. Men jeg skjønte raskt at jeg fikk gå videre, tok mannen i hånden og takket. Og så sa jeg at jeg bare måtte ut og gråte litt. Da flira de godt. Master E sa at i morgen skulle jeg gi alt! Og en tredje person sa jeg måtte jobbe litt med momdollyo.
Snakk om utladning!
Fredag morgen ble jeg hentet av en treningsvenninne og hennes mann og sønn. Heldigvis fikk jeg sitte på til Fredrikstad ettersom sambo og vesla skulle komme senere på kvelden. Nervøs skravling i bilen heleveien. Det ble stille i ca 30 sekunder, men det klarte vi jo ikke. Det ble for... nervøst.
Vi fikk i hvertfall sjekket inn og det hele. Spiste og drakk. Hyggelig stund egentlig. Sånn når jeg ser tilbake på det. Samtidig så kjenner jeg på nytt alle nervene som sto i helspenn når jeg skriver om det. Det var fryktelig skummelt rett og slett. Jeg har nok ganske høye krav til meg selv og til hva som er bra nok, selv om planen var A4 skli gjennom.
Vi hadde Master E i fire av fem timer fredag. Det var en trygghet i det. Da visste vi at det vi har lært på instituttet er det som det ble undervist i på fredagen, og med det også hva som ble evaluert. Poomsae, spark, kombinasjoner, blokkeringer og selvforsvar. Master M hadde sparringen. Der gjorde vi det visst ikke veldig bra. For min egen del merker jeg at jeg ikke har fått trene sånn som jeg var i gang med. Kondisjonen var dårligere og foten var øm ila dagen.
Det siste denne dagen, før vi fikk vite om vi kom med videre eller ikke, var det jeg gruet meg mest til. Vi skulle gå gjennom styrkekravene. På telling. Mens flere sjekket at vi gjorde det riktig. *Sukk* Vi ble delt opp litt etter alder, fordi vi har ulike krav. På mine push ups sa fibromyalgien stopp på 31. Jeg kom hverken opp eller ned og måtte bare gi opp. Dessverre. Og da tenkte jeg at det var egentlig bare å gi opp. Styrkekravene er jo absolutte... Men så viser det seg at de fleste fikk underkjent sine push-ups. De skulle vært tatt smalt, mens de fleste tok dem bredt. Da måtte vi til pers igjen. Vi fikk 20 nye - smale. Og det klarte jeg!! 60 sit-ups var uproblematisk..... Kunne tatt 60 til
Teoriprøven var heller ikke noe problem. 30 spørsmål multiple choice. Har man lest heftet en gang så bør man klare det. Forøvrig var det en og annen faktafeil - med litt godvilje kan det godkjennes som at det var upresist.
Brekkingen... hmmm...mmmm... brekkingen. DET ER BARE GØY!!
Jeg dro gjennom med fullt fokus på slagene og fikk spontan ros fra sensor på knivhåndslag (håndkant/sonnal jirurgi). På sparkene så var jeg litt arrogant da jeg kom til sidespark, så der måtte jeg ned i høyde og gikk gjennom på tredje forsøk. Hovmod står fortsatt for fall. Ellers kommenterte de som holdt platene at det var lite bakspark, men mange sidespark. Han foran meg fikk ros som første med skikkelig bakspark. Også her fikk jeg spontan ros fra sensor - og de to holderne - da jeg sparket dwit chagi. Morsomt!!
Jeg holdt forøvrig plate jeg også. Jeg er blå og øm i håndbaken enda. Det hadde vært greit om man hadde "dummies" som ikke skal gradere seg til å holde. Fikk endel spark i fingrene i tillegg til at plata slo inn i håndbaken når utøveren ikke klarte å komme gjennom.
På slutten av fredagen fikk vi tilbakemelding på om vi fikk gå videre til lørdag eller ikke. Utenfor var det mer svettelukt og nervøse hormoner enn noe annet. Noen ble kalt inn flere sammen. Jeg ble kalt inn alene, og tenkte at det var det. Jeg fikk ikke gå videre. Inne satt det... hmmm... noen. Ikke noen som helst husk av hvor mange, eller hvem som var der. Til det var det for mye nerver. Han som ga tilbakemelding reiste seg bare opp. Med steinansikt. Rakte meg hånden. Snakk om forvirring for et stakkars vrak! Ikke et ord. Men jeg skjønte raskt at jeg fikk gå videre, tok mannen i hånden og takket. Og så sa jeg at jeg bare måtte ut og gråte litt. Da flira de godt. Master E sa at i morgen skulle jeg gi alt! Og en tredje person sa jeg måtte jobbe litt med momdollyo.
Snakk om utladning!
Abonner på:
Innlegg (Atom)