Da var første gradering i Hapkido gjennomført. Som vanlig sliter jeg med eksamensansgt og nerver herfra og til månen. Og noen ganger kommer de jaggu tilbake igjen også.
Litt av årsaken til utpreget nervøsitet denne gangen, var rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til. Jeg følte i grunnen ikke at jeg hadde full kontroll på pensum og manglet litt forståelse. Nå hjalp det litt ved at de jeg snakket med hadde full tiltro til meg. Det hjelper alltid når andre tror på en. I tillegg startet Master HH med å sia t pensumet er litt for syns skyld og for at vi skal ha noe å øve på. Poenget med Hapkido er noen prinsipper. Vi må skjønne og vi må vise at vi skjønner hva Hapkido er.
Jeg er ikke så sikker på at jeg egentlig skjønner... enda. Men så har jeg trent i tre og en halv måned bare. Det kommer seg nok, Jeg gjennomførte og fikk gjort det jeg ble bedt om.
Ved vel gjennomført gradering så hadde jeg gradert to grader, altså fra hvitt belte 10 cup til oransje belte 8 cup. Ganske stolt av meg selv egentlig.
Nå er det straks juleferie, og jeg satser på trening på eget treningsrom i romjulen og fremover, for der har vi endelig klart å finne frem i sånn grad at det faktisk går an å trene der.
onsdag 17. desember 2014
mandag 24. november 2014
onsdag 19. november 2014
Blåmerker både her og der....
Armene mine ser ut som om jeg har fått skikkelig juling. Og det har jeg jo egentlig også. Både torsdag og i går. Torsdag trente jeg Hapkido med Ø og han er sterk som en bjørn! Kanskje mer enn han selv vet også, så det kjennes godt. Det gjør at jeg kvier meg litt, men samtidig så får jeg da muligheten til å teste smerteterskelen litt. Kjenne litt på hvor grensene går, og hvordan det er når det overstiges. Da blir det lettere å takle en reell situasjon tenker jeg.
I går gikk jeg med en av jentene og det var noe helt annet. Men så kom O og skulle vise. Ikke fikk jeg til teknikken for han var ikke akkurat hjelpsom og la seg ned. I tillegg tar han i, så det merkes mer. Fantastisk morsomt! Det er fortsatt like gøy. Skulle gjerne trent både taekwon-do og hapkido mye mye mer!!
I går gikk jeg med en av jentene og det var noe helt annet. Men så kom O og skulle vise. Ikke fikk jeg til teknikken for han var ikke akkurat hjelpsom og la seg ned. I tillegg tar han i, så det merkes mer. Fantastisk morsomt! Det er fortsatt like gøy. Skulle gjerne trent både taekwon-do og hapkido mye mye mer!!
tirsdag 4. november 2014
Ingen talende stillhet...
Det har vært ganske stille her i det siste. Jeg har rett og slett ikke hatt kapasitet. Litt kjipt på jobb, litt virusinfeksjon og litt diverse. Skal forsøke å bli mer aktiv nå, ettersom jeg har fått litt mer kontroll på julegaveproduksjonen også.
Veien til svart belte for min del i taekwon-do er jo landet. Det vil si, landet blir det vel egentlig aldri, men jeg har nå fått 1. dan. Og her er beviset:
Men så har jeg begynt på Hapkido, og elsker det. Fantastisk morsomt som jeg har fortalt før. Veien videre vil derfor omhandle veien mot 2. dan om to år, og 1. dan i Hapkido. I tillegg skal samboeren min satse på svart belte til sommeren i taekwon-do. Han skal opp til 1. cup nå i desember og er litt småstressa. Heldigvis har han også skjønt at timen det er viktigst å trene på er dangrads timen til Master E og egentreningen på søndager. I tillegg er det lurt å være med på master class med master M på torsdager for å få litt fart i bena og kondis.
Med sånn treningsplanlegging og progresjon så får jeg også trent. Ingenting er mer gulle godt enn det. Vi står på, og så får vi se hvordan det går videre fremover.
Veien til svart belte for min del i taekwon-do er jo landet. Det vil si, landet blir det vel egentlig aldri, men jeg har nå fått 1. dan. Og her er beviset:
Men så har jeg begynt på Hapkido, og elsker det. Fantastisk morsomt som jeg har fortalt før. Veien videre vil derfor omhandle veien mot 2. dan om to år, og 1. dan i Hapkido. I tillegg skal samboeren min satse på svart belte til sommeren i taekwon-do. Han skal opp til 1. cup nå i desember og er litt småstressa. Heldigvis har han også skjønt at timen det er viktigst å trene på er dangrads timen til Master E og egentreningen på søndager. I tillegg er det lurt å være med på master class med master M på torsdager for å få litt fart i bena og kondis.
Med sånn treningsplanlegging og progresjon så får jeg også trent. Ingenting er mer gulle godt enn det. Vi står på, og så får vi se hvordan det går videre fremover.
mandag 27. oktober 2014
Noen som kan skaffe meg en jobb?
Jeg har noe som likner en jobb i dag. Jeg har et sted å gå hver dag, hvor jeg kan pusle med litt saksbehandling, kjede livet av meg og få noen kroner for det. Jeg tjener crap og det jeg yter ekstra settes ikke pris på.
Jeg har over mange år vært langt over gjennomsnittet engasjert i både arbeidsplass og organisasjonen, i tillegg til arbeidsmiljøet. Dette har ikke vært helt uten kostnad for meg personlig, for å si det pent. Nå står jeg midt i veikrysset.... Hvordan kommer jeg meg videre og ut av krysset? Føles som om jeg står i en rundkjøring og roterer rundt meg selv. Kommer ingen vei videre. Man kan vel kanskje mene at det er "altet" som forteller meg at jeg må komme meg over i noe annet, jeg er på feil hylle? Det ville forsåvidt stemme med magefølelsen min, men når jeg finner stillinger å søke på, så er jo det også no go. Må søke på helt andre stillinger også kanskje?
Hvis noen har en jobb til meg, eller tips til "hvordan finne sæ sjæl", så tar jeg gladelig i mot. Og for de som hadde forarbeidet, gjennomførte eller på en eller annen måte er ansvarlig for manglende lønnsmessig utvikling: BLÆH på dere.
Jeg har over mange år vært langt over gjennomsnittet engasjert i både arbeidsplass og organisasjonen, i tillegg til arbeidsmiljøet. Dette har ikke vært helt uten kostnad for meg personlig, for å si det pent. Nå står jeg midt i veikrysset.... Hvordan kommer jeg meg videre og ut av krysset? Føles som om jeg står i en rundkjøring og roterer rundt meg selv. Kommer ingen vei videre. Man kan vel kanskje mene at det er "altet" som forteller meg at jeg må komme meg over i noe annet, jeg er på feil hylle? Det ville forsåvidt stemme med magefølelsen min, men når jeg finner stillinger å søke på, så er jo det også no go. Må søke på helt andre stillinger også kanskje?
Hvis noen har en jobb til meg, eller tips til "hvordan finne sæ sjæl", så tar jeg gladelig i mot. Og for de som hadde forarbeidet, gjennomførte eller på en eller annen måte er ansvarlig for manglende lønnsmessig utvikling: BLÆH på dere.
onsdag 15. oktober 2014
Fortsatt trening men tiden strekker ikke til
Jeg trener fortsatt, men ikke så mye som jeg ønsker meg. Det føles som om jeg aldri slapper av. Tiden bare flyr avgårde mellom fingrene mine mens jeg haster fra det ene til det andre, mellom klesvask og legging av barn. Jobben må man jo innom også innimellom.
Men jeg trener tirsdager med Master E. Først taekwon-do og så Hapkido. Like supermorsomt enda. I går øvde vi endel med stogg (danbong). Knallgøy. Følte faktisk at jeg fikk det til, og da er det enda morsommere. Skulle gjerne trent enda mer, begge grener, men så lenge sambo skal ha et oppkjøringsløp mot svart belte til sommeren, så får jeg bare stå litt til side nå :-)
Men jeg trener tirsdager med Master E. Først taekwon-do og så Hapkido. Like supermorsomt enda. I går øvde vi endel med stogg (danbong). Knallgøy. Følte faktisk at jeg fikk det til, og da er det enda morsommere. Skulle gjerne trent enda mer, begge grener, men så lenge sambo skal ha et oppkjøringsløp mot svart belte til sommeren, så får jeg bare stå litt til side nå :-)
torsdag 25. september 2014
Verdens beste treningsvenner
Jeg må fortelle... jeg er igjen veldig imponert over de jeg trener for og med. Men først: På lørdag som var gikk mannen opp til rødt belte!! Kjempebra og jeg er superstolt. Nå er det bare å stå på mot svart stripe til jul og dan. grad i juni 2015. Vi må fordele treningene mellom oss. Jeg har kommet dit at jeg lærer best ved egentrening med bistand, men mannen må nesten få samme. Han får derfor trene poomsae og egentrening på mandager. Jeg trener med Master E og Hapkido på tirsdag. Onsdag og torsdag må vi dele på.
På tirsdag var det duket for dobbeltime - endelig! Jeg klarte å få med Karate L som har "konvertert" til oss. Superflott jente som ikke kler det hvite beltet. Tydelig at dette kan hun (2. dan i Karate), så jeg tipper det går fort oppover i gradene.
Etter første timen ventet jeg litt ute til de andre på Hapkido var varmet opp. Karate L fortalte at hun skal ut og reise, blant annet til Mexico City. Master C er fra Mexico, så Master E henter ham fra timen for tips til en fin opplevelse. Og der hiver Master C seg rundt, ringer en kompis og sørger for at Karate L og venninnen hun skal besøke får lokal guide til oppholdet. Wow! Det ville ikke alle gjort. Kudos til Master C! Igjen, jeg trener med verdens beste gjeng!!
Vi hadde forresten endel hapkido-rulle på trening. Kjenner jeg er engstelig etter for mange stupe-kråke-strekk-i-nakken-hendelser. Men stille og rolig, så får jeg til mer og mer. Ikke helt der at jeg hopper over masse matter/firkanter i mattene, men tryggere enn første gang, og det er fremskritt.
På tirsdag var det duket for dobbeltime - endelig! Jeg klarte å få med Karate L som har "konvertert" til oss. Superflott jente som ikke kler det hvite beltet. Tydelig at dette kan hun (2. dan i Karate), så jeg tipper det går fort oppover i gradene.
Etter første timen ventet jeg litt ute til de andre på Hapkido var varmet opp. Karate L fortalte at hun skal ut og reise, blant annet til Mexico City. Master C er fra Mexico, så Master E henter ham fra timen for tips til en fin opplevelse. Og der hiver Master C seg rundt, ringer en kompis og sørger for at Karate L og venninnen hun skal besøke får lokal guide til oppholdet. Wow! Det ville ikke alle gjort. Kudos til Master C! Igjen, jeg trener med verdens beste gjeng!!
Vi hadde forresten endel hapkido-rulle på trening. Kjenner jeg er engstelig etter for mange stupe-kråke-strekk-i-nakken-hendelser. Men stille og rolig, så får jeg til mer og mer. Ikke helt der at jeg hopper over masse matter/firkanter i mattene, men tryggere enn første gang, og det er fremskritt.
mandag 15. september 2014
Treningsfri uke... ikke frivillig
Nå skal mannen begynne å jobbe seg opp mot svart belte. Løpet er rødt nå, svart stripe til jul og evaluering i februar, deretter gradering til sommeren. Han skal pushes og jeg håper virkelig han klarer det. Det er litt morsommere å være engasjert i det når det gjelder oss begge, selv om jeg klarer det alene også.
Han har knapt med tid før neste gradering som er til helgen, men med innsats på trening i dag og i morgen, og ellers hjemme så bør det gå. Jeg er nemlig bortreist onsdag og torsdag og fredag er det ingen oppsatt trening. Jeg skal gjøre mitt for å pushe ham hele veien og legge til rette for at han skal få trene. Men jeg ønsker å trene selv også, så det blir litt av en kabal. Det ordner seg nok tenker jeg.
Uansett betyr det at det ikke blir trening på meg denne uken, og jeg kjenner allerede abstinensene. Jeg må skikkelig i gang neste uke. Selv om det er varmt og fint ute om dagen, så er det kaldt om natten og morgenen og jeg merker på kroppen at det er høst og vi nærmer oss den mørke årstiden. Rotten kropp og ikke fylt 40. No good. Trening og kosthold så jeg holder meg sprek lenge...
Positivt er at jeg ser lys i enden av tunellen med alt som skal gjøres hjemme. Nå er det forsåvidt mye jobb og mange timers arbeid igjen ute, men det hjelper. Lekeapparatet og sandkassen er på plass. Vi må feste sklien og litt småplukk. Og så er det litt gjerding og rydding av ved. Så lenge det er godvær så gjør vi unna mest mulig, og kanskje vi finner igjen garasjen ila noen uker også.
Snart er det mørkt og kaldt og vått ute. Da kan vi jobbe inne med å ferdigstille det som skal gjøres der. Det vi skal gjøre så snart som mulig, og forhåpentligvis til helgen, er å frigjøre plass i treningsrommet. Da kan vi få brukt spinnsykkelen og multigymmen. I tillegg kan vi bruke sekken i stuen, og endel trening krever ikke noe utstyr. Formen kan holdes i sjakk også de dagene vi ikke får til organisert trening.
Kjenner at bare tanken på å trene gjør meg lykkelig! Tjoho! :-)
Han har knapt med tid før neste gradering som er til helgen, men med innsats på trening i dag og i morgen, og ellers hjemme så bør det gå. Jeg er nemlig bortreist onsdag og torsdag og fredag er det ingen oppsatt trening. Jeg skal gjøre mitt for å pushe ham hele veien og legge til rette for at han skal få trene. Men jeg ønsker å trene selv også, så det blir litt av en kabal. Det ordner seg nok tenker jeg.
Uansett betyr det at det ikke blir trening på meg denne uken, og jeg kjenner allerede abstinensene. Jeg må skikkelig i gang neste uke. Selv om det er varmt og fint ute om dagen, så er det kaldt om natten og morgenen og jeg merker på kroppen at det er høst og vi nærmer oss den mørke årstiden. Rotten kropp og ikke fylt 40. No good. Trening og kosthold så jeg holder meg sprek lenge...
Positivt er at jeg ser lys i enden av tunellen med alt som skal gjøres hjemme. Nå er det forsåvidt mye jobb og mange timers arbeid igjen ute, men det hjelper. Lekeapparatet og sandkassen er på plass. Vi må feste sklien og litt småplukk. Og så er det litt gjerding og rydding av ved. Så lenge det er godvær så gjør vi unna mest mulig, og kanskje vi finner igjen garasjen ila noen uker også.
Snart er det mørkt og kaldt og vått ute. Da kan vi jobbe inne med å ferdigstille det som skal gjøres der. Det vi skal gjøre så snart som mulig, og forhåpentligvis til helgen, er å frigjøre plass i treningsrommet. Da kan vi få brukt spinnsykkelen og multigymmen. I tillegg kan vi bruke sekken i stuen, og endel trening krever ikke noe utstyr. Formen kan holdes i sjakk også de dagene vi ikke får til organisert trening.
Kjenner at bare tanken på å trene gjør meg lykkelig! Tjoho! :-)
fredag 12. september 2014
Altfor lite trening gir en rotten kropp
Merker at jeg ikke får trent nok om dagen. Jeg kommer ikke i gang med taekwon-do og hapkido får jeg bare til en dag i uken. Dette gjør at fibromyalgien, som fra før reagerer på sesongskiftet, driver og tuller med meg. Formen er dårlig. Jeg er sliten og slapp uten energi (se tre måter å si akkurat det samme på). Jeg må nok bare innse at det er sånn noen ganger. Jeg har rett og slett ikke kapasitet akkurat nå. Ikke for det, de dagene jeg ikke har sjanse til mudo, så kan jeg tross alt trene hjemme. Vi har muligheten til det. Jeg skal i gang, og det snart. Neste uker er jeg bortreist fra onsdag til fredag, så det må bli etter det.... og masse unnskyldninger innimellom...
Nå er det snart høstferie. Heldigvis er vi ganske ferdig med det som må gjøres ute. Det er bra. Og så håper vi på å få gjort masse av det som skal gjøres inne i høstferien. Dvs, vi har ikke veldig mange dager på oss likeve. Men det er mye god trening og bevegelse i å flytte pappesker, rydde ut og pusse opp. Snart kan vi kjøpe ny seng til Høvdingen og da er vi straks så langt at Vesla får eget soverom. Nais.
I dag er jeg utfordret på å bli med på jogging igjen. Jeg har ikke jogget siden jeg tråkket over i mai. Har kviet meg litt for jeg vil ikke skade meg mer eller igjen. men kanskje jeg skal forsøke. Høvdingen vil gjerne jogge med meg. Det skal vi få til. Koselig med litt selskap fra lille Høvdingen som snart er helt stor.
Livet er fullt av forsetter og ønsker. Jeg har fokus på en og en av de store tingene ad gangen. Snart faller alle de små brikkene på plass.
Nå er det snart høstferie. Heldigvis er vi ganske ferdig med det som må gjøres ute. Det er bra. Og så håper vi på å få gjort masse av det som skal gjøres inne i høstferien. Dvs, vi har ikke veldig mange dager på oss likeve. Men det er mye god trening og bevegelse i å flytte pappesker, rydde ut og pusse opp. Snart kan vi kjøpe ny seng til Høvdingen og da er vi straks så langt at Vesla får eget soverom. Nais.
I dag er jeg utfordret på å bli med på jogging igjen. Jeg har ikke jogget siden jeg tråkket over i mai. Har kviet meg litt for jeg vil ikke skade meg mer eller igjen. men kanskje jeg skal forsøke. Høvdingen vil gjerne jogge med meg. Det skal vi få til. Koselig med litt selskap fra lille Høvdingen som snart er helt stor.
Livet er fullt av forsetter og ønsker. Jeg har fokus på en og en av de store tingene ad gangen. Snart faller alle de små brikkene på plass.
onsdag 3. september 2014
Hapkido for andre gang
I går var jeg på Hapkido igjen. Jeg har virkelig sansen for denne kampkunsten. Jeg liker de enkle midlene og grepene som brukes. Her er det ikke fancy-smancy som ikke virker. Dvs. det kan det jo hende at det er, men foreløpig har jeg inntrykk av at dette er straight to the point og effektivitet. Kort fortalt så gjør det endel vondt på trening! Jeg er hypermobil i de fleste ledd og mange sliter med låseteknikker osv på meg. Her er det ikke noe problem...
Jeg lærte også de første 8 bevegelsene i den første poomsaen. Rolig, pust, fokus. Rart hvordan man noen ganger får akkurat det man trenger fra steder man egentlig ikke hadde planlagt å få det fra. Gleder meg allerede til neste trening :-)
Jeg lærte også de første 8 bevegelsene i den første poomsaen. Rolig, pust, fokus. Rart hvordan man noen ganger får akkurat det man trenger fra steder man egentlig ikke hadde planlagt å få det fra. Gleder meg allerede til neste trening :-)
onsdag 27. august 2014
Hvitt belte i går. Blåmerker i dag
Dette var gøy!!
Det er selvsagt en spesiell opplevelse å gå fra svart belte - og en preumpsjon om at jeg vet litt om hva jeg driver med - til igjen å være fersk og et ubeskrevet ark. Samtidig har jeg med meg masse kunnskap som kommer til nytte.
Treningen var veldig ulik det jeg er vant til. Det var mindre "fart", mindre svette, men langt mer smerte.... Selvsagt er det mindre tempo når man lærer det grunnleggende, og godt er det. Låsninger man ikke kan som gjøres for raskt - og da ukontrollert - ser jeg for meg at kan gi skader man ikke ønsket.
Vi øvde på å rulle. Det var en bøyg. Det var faktisk noe av det jeg gruet meg mest til. Som barn stupte vi masse kråke og det gikk fint. Etterhvert ble i hvertfall jeg stivere i kroppen, kanskje mest fordi jeg var engstelig. Og så har jeg slått meg et par ganger. Du vet, strekk i nakken, ukontrollerte landinger, glemt å rulle ryggen skikkelig. Ja, det hele. Men det gikk fint. Master E og O viste helt grunnleggende, fra knestående. Og da gikk det bra. Ingen skader :-)
Etterhvert gikk vi gjennom låsninger. Og dette er ting som funker!! Eller kan funke i hvertfall. Det vi har lært på taekwondo til nå er ikke særlig effektivt i en reell situasjon. Det er grunnleggende, men lite matnyttig om det skulle være nødvendig. Det vi gikk gjennom i går kan helt klart ha effekt. Når man kan teknikkene skikkelig.
Og jeg fikk noen nye blåmerker. Det er vel tegn på en vellykket trening ville jeg påstå!
Det er selvsagt en spesiell opplevelse å gå fra svart belte - og en preumpsjon om at jeg vet litt om hva jeg driver med - til igjen å være fersk og et ubeskrevet ark. Samtidig har jeg med meg masse kunnskap som kommer til nytte.
Treningen var veldig ulik det jeg er vant til. Det var mindre "fart", mindre svette, men langt mer smerte.... Selvsagt er det mindre tempo når man lærer det grunnleggende, og godt er det. Låsninger man ikke kan som gjøres for raskt - og da ukontrollert - ser jeg for meg at kan gi skader man ikke ønsket.
Vi øvde på å rulle. Det var en bøyg. Det var faktisk noe av det jeg gruet meg mest til. Som barn stupte vi masse kråke og det gikk fint. Etterhvert ble i hvertfall jeg stivere i kroppen, kanskje mest fordi jeg var engstelig. Og så har jeg slått meg et par ganger. Du vet, strekk i nakken, ukontrollerte landinger, glemt å rulle ryggen skikkelig. Ja, det hele. Men det gikk fint. Master E og O viste helt grunnleggende, fra knestående. Og da gikk det bra. Ingen skader :-)
Etterhvert gikk vi gjennom låsninger. Og dette er ting som funker!! Eller kan funke i hvertfall. Det vi har lært på taekwondo til nå er ikke særlig effektivt i en reell situasjon. Det er grunnleggende, men lite matnyttig om det skulle være nødvendig. Det vi gikk gjennom i går kan helt klart ha effekt. Når man kan teknikkene skikkelig.
Og jeg fikk noen nye blåmerker. Det er vel tegn på en vellykket trening ville jeg påstå!
tirsdag 26. august 2014
Fra hvitt til rødt, til svart og tilbake til hvitt
I dag skal jeg gjøre noe jeg ikke kan. Noe som egentlig er litt ukomfortabelt - helt klart et stykke utenfor komfortsonen. Jeg er litt nervøs, litt engstelig, jeg har litt lyst til å finne en god unnskyldning til å vente litt til med å holde løftet mitt. Jeg skal igjen være nybegynner. Det er tøft!
Jeg har gått veien fra hvitt til rødt belte i NTN (ITF). Deretter fra det røde beltet og til svart i WTF. Nå skal jeg gå helt tilbake til start og trene Hapkido. Jeg skal ha på det hvite beltet igjen. Det som symboliserer nybegynneren. Det ubeskrevne bladet. Jeg skal igjen øve på grunnleggende teknikker og ikke kunne noe som helst. Det skumleste er kanskje ikke det å være nybegynner, men at det er en del fallteknikker og ruller. Jeg kjenner allerede at det knyter seg i nakkemuskulaturen. Ja, sånn at jeg er garantert å skade meg mener jeg.
Jeg har lovet Master E at jeg skal teste hapkido. Det ser unektelig morsomt ut - spesielt kamp og mønster med stokk! I tillegg er det endel låsninger som fremstår for mitt noenlunde utrente øye som langt mer effektive enn de vi lærer opp til sort belte i taekwon-do. I den grad jeg har noe særlig tiltro til at jeg faktisk vil kunne forsvare meg med det jeg i dag har lært av kampkunst, så tenker jeg at tillegget av Hapkido er nødvendig.
Kort sagt, jeg skal teste i dag og sannsynligvis digger jeg det!! Målet må jo være å få sort belte her også.... Innen tre år? Jeg er usikker på progresjonen som er lagt opp til at man skal kunne klare her med antall graderinger osv. Wish me luck!
Jeg har gått veien fra hvitt til rødt belte i NTN (ITF). Deretter fra det røde beltet og til svart i WTF. Nå skal jeg gå helt tilbake til start og trene Hapkido. Jeg skal ha på det hvite beltet igjen. Det som symboliserer nybegynneren. Det ubeskrevne bladet. Jeg skal igjen øve på grunnleggende teknikker og ikke kunne noe som helst. Det skumleste er kanskje ikke det å være nybegynner, men at det er en del fallteknikker og ruller. Jeg kjenner allerede at det knyter seg i nakkemuskulaturen. Ja, sånn at jeg er garantert å skade meg mener jeg.
Jeg har lovet Master E at jeg skal teste hapkido. Det ser unektelig morsomt ut - spesielt kamp og mønster med stokk! I tillegg er det endel låsninger som fremstår for mitt noenlunde utrente øye som langt mer effektive enn de vi lærer opp til sort belte i taekwon-do. I den grad jeg har noe særlig tiltro til at jeg faktisk vil kunne forsvare meg med det jeg i dag har lært av kampkunst, så tenker jeg at tillegget av Hapkido er nødvendig.
Kort sagt, jeg skal teste i dag og sannsynligvis digger jeg det!! Målet må jo være å få sort belte her også.... Innen tre år? Jeg er usikker på progresjonen som er lagt opp til at man skal kunne klare her med antall graderinger osv. Wish me luck!
fredag 22. august 2014
Utsatt treningsoppstart - pensumhjelp av frøken L
Motivasjonen min for å komme igang med trening har mildt sagt vært fluktuerende. Men tirsdag var jeg klar. Helt klar. Og så ble det rot med legging, så det ble ingen trening. Og jeg som gledet meg stort til Hapkido!
Men jeg stakk bortom Mudo likevel og fikk skravlet litt. Veldig trivelig. Kjenner meg mer klar og vet at jeg må hive meg i gang. Dørstokkmila blir bare større og større. Samtidig må jeg bidra til å sørge for at sambo kommer seg på trening. Han skal opp til sort om ett år. Og den tiden går fort!
Nå har jeg avtalt med Frøken L at hun skal forsøke å få til å lære meg nytt pensum på søndag. Yay! Jeg "kan" keumgang. Men ikke taebak eller selvforsvaret osv. Greit å lære det grunnleggende og så begynne å pugge og detaljfokusere. Nå må jeg jeg virkelig pugge taegukene også.
For de som måtte lure, ja, jeg ser fortsatt forelsket på mitt svarte belte og stryker litt på det innimellom.
Men jeg stakk bortom Mudo likevel og fikk skravlet litt. Veldig trivelig. Kjenner meg mer klar og vet at jeg må hive meg i gang. Dørstokkmila blir bare større og større. Samtidig må jeg bidra til å sørge for at sambo kommer seg på trening. Han skal opp til sort om ett år. Og den tiden går fort!
Nå har jeg avtalt med Frøken L at hun skal forsøke å få til å lære meg nytt pensum på søndag. Yay! Jeg "kan" keumgang. Men ikke taebak eller selvforsvaret osv. Greit å lære det grunnleggende og så begynne å pugge og detaljfokusere. Nå må jeg jeg virkelig pugge taegukene også.
For de som måtte lure, ja, jeg ser fortsatt forelsket på mitt svarte belte og stryker litt på det innimellom.
fredag 15. august 2014
Tidenes sommer er over
Tidenes sommer er over. Og det skjedde brått. I følge de som var hjemme så kom det et værskille akkurat den helgen vi kom hjem. Fra godt og varmt, sol og sommer og bading, til litt kjøligere og ikke så "sommer" rett og slett. Siste halvannen uken har det vært fin temperatur forsåvidt, men det har vært mye vann. Høstfølelse egentlig. Kanskje ganske passende med tanke på at skolen starter igjen på mandag....
Jeg trente bittelitt etter gradering og før ferie. Nå har jeg tatt meg helfri, og tenker at jeg må i gang igjen til uken. Mandag er det skolestart og treningsstart. Kroppen kjennes tung og råtten. Men jeg må jo bare komme igang på ett eller annet tidspunkt, og like greit først som sist. Og nå har jeg lyst til å både trene taekwon-do og hapkido. I tillegg skal jo samboeren jobbe mot svart belte neste sommer. Det vil si at han må trene masse fremover, for foreløpig har han blått med rød stripe.
Anyway, jeg har fått tatt tattooen jeg drømte om! Den er superfin. Forrige innlegg viste tegningen. Jeg har jo tegnet den selv, og så har tattovøren rettet opp litt så den er proposjonal osv. Her er tegningen på nytt:
Her er den helt ny:
Jeg har fått en liten infeksjon i den, så den er ikke helt frisk. Det er et upraktisk sted å ha tattoo sånn sett. Den blir belastet av klær og gnissing hele tiden, så nå har jeg tatt på litt gasbind for å beskytte den. Vasker og smører. Ser sånn ut nå:
Regner med å måtte rette opp litt, men jeg er uansett kjempefornøyd!
Jeg trente bittelitt etter gradering og før ferie. Nå har jeg tatt meg helfri, og tenker at jeg må i gang igjen til uken. Mandag er det skolestart og treningsstart. Kroppen kjennes tung og råtten. Men jeg må jo bare komme igang på ett eller annet tidspunkt, og like greit først som sist. Og nå har jeg lyst til å både trene taekwon-do og hapkido. I tillegg skal jo samboeren jobbe mot svart belte neste sommer. Det vil si at han må trene masse fremover, for foreløpig har han blått med rød stripe.
Anyway, jeg har fått tatt tattooen jeg drømte om! Den er superfin. Forrige innlegg viste tegningen. Jeg har jo tegnet den selv, og så har tattovøren rettet opp litt så den er proposjonal osv. Her er tegningen på nytt:
Her er den helt ny:
Jeg har fått en liten infeksjon i den, så den er ikke helt frisk. Det er et upraktisk sted å ha tattoo sånn sett. Den blir belastet av klær og gnissing hele tiden, så nå har jeg tatt på litt gasbind for å beskytte den. Vasker og smører. Ser sånn ut nå:
Regner med å måtte rette opp litt, men jeg er uansett kjempefornøyd!
tirsdag 24. juni 2014
Jeg klarte det. Hva nå?
Ja, hva nå? Jeg har svart belte 1. dan i WTF Taekwon-do. Skal jeg gi meg nå? Neida. Nå skal jeg smått jobbe mot 2. dan. Gleder meg allerede til å lære keumgang og taebak. Og så tenkte jeg å teste Hapkido til høsten. Men innenfor samme treningsmengde som i dag - noe mindre for jeg skal øke litt når det gjelder styrke og kondisjon. Må begynne å bruke joggemuligheter og treningsrommet vi har inne. Styrke kan jeg også ta i hagen mens barna leker i sandkassen/husken. Dessuten: nå skal sambo jobbe mot svart belte neste sommer!! Og så satser vi på at det faktisk er gjennomførbart. Men nå først skal jeg slappe av og kose meg. Snart ferie!
Etter ferien skal jeg ta en ny tattoo. Dvs. jeg skal dekke over den ene jeg har fra før. Har kontakt med en dyktig tattovør som skal tegne for meg. Gleder meg allerede vilt :-) Det jeg ønsker meg er noe a la dette:
Her er forresten noen av de jeg har trent med og som jeg gikk opp til 1. dan med. Frøken L til venstre, Fru A til høyre og Master E:
Etter ferien skal jeg ta en ny tattoo. Dvs. jeg skal dekke over den ene jeg har fra før. Har kontakt med en dyktig tattovør som skal tegne for meg. Gleder meg allerede vilt :-) Det jeg ønsker meg er noe a la dette:
Her er forresten noen av de jeg har trent med og som jeg gikk opp til 1. dan med. Frøken L til venstre, Fru A til høyre og Master E:
Summer Convention, lørdag og gradering
Lørdag. Dag to. Den store dagen. Eller kanskje den lille dagen. I hvertfall dagen jeg skulle bevise at jeg fortjente å få lov til å gå videre. Nervøs? Nei, da. Sommerfuglene hørte på alle som sa at fredagen var verst. De hadde rett og slett stukket av. Da de forsvant, så ga de plass til en enorm sverm av Geithams... du vet... de store digre vepsene som faktisk er litt farlige. De hadde ikke god plass for det var mange av dem. Jeg var i grunnen nervøs.
En fordel med at graderingen tas til slutt i løpet av dagen er at da får man hvilt godt, spist frokost og hvilt litt til. Vi sov på hotellrommet, slappet av og Vesla fikk hvile der. Mange inntrykk for en liten en også.
Klokken tre skulle vi inn på matta og stille opp. Vi ble delt inn i grupper på åtte som skulle gå sammen gjennom graderingen. Det klarte de ikke å overholde, men det er et mindre ankepunkt. Litt forandring må vi takle. Oppstilling. Hilse pent. Blir ropt opp. Masterne presenteres osv. Veldig høytidelig og greier. Heldigvis var Master E der. Smilte. Blunket oppmuntrende og lettet rett og slett litt på stemningen for de fleste av oss.
Det var satt opp fire matter: En for poomsae, en for kombinasjoner, spark og blokkeringer, en for selvforsvar og siste matten for sparring.
Da første gruppen gikk sin første poomsae gikk brannalarmen. Hurra! Egentlig var det hurra. Jeg oppdaget nemlig ikke bare at jeg måtte på do, sånn cirka med en gang, men jeg hadde glemt å spise etter frokost. Jeg var med andre ord svært sulten! Takket være en uplanlagt pause rakk jeg ikke bare å spise, men også å varme opp. Jeg fikk gått ut alle feilene jeg gjør i poomsaene og fikk inn fokus i kroppen.
Da det var min gruppes tur og jeg ble kalt ut på matten - litt forvirret fordi de hadde gjort om på gruppene på det tidspunktet, så ble det hoiet og klappet såpass av supportgjengen at jeg bare måtte blokkere dem fullstendig ut. Verdens beste supportgjeng forresten. De hoiet. De klappet og jublet. Og de ordnet utstyr og vannflasker. FANTASTISK!!!
Selve graderingen gikk i ett. Fokuset var der. 1 0 0 %. Jeg blokkerte alt annet og tenkte bare på det jeg skulle drive med. Skikkelig zen-moment egentlig. Selvforsvarsmatta var skummel. Master M satt på den og han så fryktelig streng ut. Blir nervøs da :-)
Sparringen kunne vært bedre. Jeg var sliten og jeg merket at jeg ikke hadde fått opprettholde den heftige kondisjonstreningen jeg hadde tidligere. Vi gikk 3 x 1 minutt. Første kampen var litt njæ. Andre gikk ikke noe særlig i det hele tatt. Han jeg gikk mot da var ikke så opptatt av at vi skal gjøre hverandre gode og at vi skal se bra ut begge to. Jeg fikk ingen sjanser til å komme inn. Siste kampen var kjempebra. Der klarte vi begge å få inn gode treff og det så kult ut. I hvertfall ettter jubelen rundt å dømme.
SÅvidt jeg har skjønt i ettertid så var dette det eneste stedet jeg fikk en minus. Det betyr at jeg fikk fire B'r og var akkurat passe mainstram og A4.
Frøken N ga oss resultatet etterpå. Hun forsøkte å se seriøs ut. Hun skal ha for forsøket. Men så ble det bare et stort smil. Jeg gråt godt og heftig da. Lettelse er for mildt i forhold til det jeg kjente. Herregud, jeg har vært sliten til i dag. Onsdag. Men i dag skal jeg ha på ny dobok og nytt belte!
Belteseremonien var mest venting. Men det å få ta av det røde beltet og ta på det svarte! NAIS. Jeg har kost med og strøket på beltet gjentatte ganger etter gradering. Tar nok litt tid før jeg slutter med det tror jeg :-)
En fordel med at graderingen tas til slutt i løpet av dagen er at da får man hvilt godt, spist frokost og hvilt litt til. Vi sov på hotellrommet, slappet av og Vesla fikk hvile der. Mange inntrykk for en liten en også.
Klokken tre skulle vi inn på matta og stille opp. Vi ble delt inn i grupper på åtte som skulle gå sammen gjennom graderingen. Det klarte de ikke å overholde, men det er et mindre ankepunkt. Litt forandring må vi takle. Oppstilling. Hilse pent. Blir ropt opp. Masterne presenteres osv. Veldig høytidelig og greier. Heldigvis var Master E der. Smilte. Blunket oppmuntrende og lettet rett og slett litt på stemningen for de fleste av oss.
Det var satt opp fire matter: En for poomsae, en for kombinasjoner, spark og blokkeringer, en for selvforsvar og siste matten for sparring.
Da første gruppen gikk sin første poomsae gikk brannalarmen. Hurra! Egentlig var det hurra. Jeg oppdaget nemlig ikke bare at jeg måtte på do, sånn cirka med en gang, men jeg hadde glemt å spise etter frokost. Jeg var med andre ord svært sulten! Takket være en uplanlagt pause rakk jeg ikke bare å spise, men også å varme opp. Jeg fikk gått ut alle feilene jeg gjør i poomsaene og fikk inn fokus i kroppen.
Da det var min gruppes tur og jeg ble kalt ut på matten - litt forvirret fordi de hadde gjort om på gruppene på det tidspunktet, så ble det hoiet og klappet såpass av supportgjengen at jeg bare måtte blokkere dem fullstendig ut. Verdens beste supportgjeng forresten. De hoiet. De klappet og jublet. Og de ordnet utstyr og vannflasker. FANTASTISK!!!
Selve graderingen gikk i ett. Fokuset var der. 1 0 0 %. Jeg blokkerte alt annet og tenkte bare på det jeg skulle drive med. Skikkelig zen-moment egentlig. Selvforsvarsmatta var skummel. Master M satt på den og han så fryktelig streng ut. Blir nervøs da :-)
Sparringen kunne vært bedre. Jeg var sliten og jeg merket at jeg ikke hadde fått opprettholde den heftige kondisjonstreningen jeg hadde tidligere. Vi gikk 3 x 1 minutt. Første kampen var litt njæ. Andre gikk ikke noe særlig i det hele tatt. Han jeg gikk mot da var ikke så opptatt av at vi skal gjøre hverandre gode og at vi skal se bra ut begge to. Jeg fikk ingen sjanser til å komme inn. Siste kampen var kjempebra. Der klarte vi begge å få inn gode treff og det så kult ut. I hvertfall ettter jubelen rundt å dømme.
SÅvidt jeg har skjønt i ettertid så var dette det eneste stedet jeg fikk en minus. Det betyr at jeg fikk fire B'r og var akkurat passe mainstram og A4.
Frøken N ga oss resultatet etterpå. Hun forsøkte å se seriøs ut. Hun skal ha for forsøket. Men så ble det bare et stort smil. Jeg gråt godt og heftig da. Lettelse er for mildt i forhold til det jeg kjente. Herregud, jeg har vært sliten til i dag. Onsdag. Men i dag skal jeg ha på ny dobok og nytt belte!
Belteseremonien var mest venting. Men det å få ta av det røde beltet og ta på det svarte! NAIS. Jeg har kost med og strøket på beltet gjentatte ganger etter gradering. Tar nok litt tid før jeg slutter med det tror jeg :-)
Summer Convention - fredag og evaluering
Da er helgen med convention over. Jeg besto testen og kvittet meg med ganske mange liter vann. Både ved svette og ved tårer. Nervøs var vel egentlig bare forbosktaven....
Fredag morgen ble jeg hentet av en treningsvenninne og hennes mann og sønn. Heldigvis fikk jeg sitte på til Fredrikstad ettersom sambo og vesla skulle komme senere på kvelden. Nervøs skravling i bilen heleveien. Det ble stille i ca 30 sekunder, men det klarte vi jo ikke. Det ble for... nervøst.
Vi fikk i hvertfall sjekket inn og det hele. Spiste og drakk. Hyggelig stund egentlig. Sånn når jeg ser tilbake på det. Samtidig så kjenner jeg på nytt alle nervene som sto i helspenn når jeg skriver om det. Det var fryktelig skummelt rett og slett. Jeg har nok ganske høye krav til meg selv og til hva som er bra nok, selv om planen var A4 skli gjennom.
Vi hadde Master E i fire av fem timer fredag. Det var en trygghet i det. Da visste vi at det vi har lært på instituttet er det som det ble undervist i på fredagen, og med det også hva som ble evaluert. Poomsae, spark, kombinasjoner, blokkeringer og selvforsvar. Master M hadde sparringen. Der gjorde vi det visst ikke veldig bra. For min egen del merker jeg at jeg ikke har fått trene sånn som jeg var i gang med. Kondisjonen var dårligere og foten var øm ila dagen.
Det siste denne dagen, før vi fikk vite om vi kom med videre eller ikke, var det jeg gruet meg mest til. Vi skulle gå gjennom styrkekravene. På telling. Mens flere sjekket at vi gjorde det riktig. *Sukk* Vi ble delt opp litt etter alder, fordi vi har ulike krav. På mine push ups sa fibromyalgien stopp på 31. Jeg kom hverken opp eller ned og måtte bare gi opp. Dessverre. Og da tenkte jeg at det var egentlig bare å gi opp. Styrkekravene er jo absolutte... Men så viser det seg at de fleste fikk underkjent sine push-ups. De skulle vært tatt smalt, mens de fleste tok dem bredt. Da måtte vi til pers igjen. Vi fikk 20 nye - smale. Og det klarte jeg!! 60 sit-ups var uproblematisk..... Kunne tatt 60 til
Teoriprøven var heller ikke noe problem. 30 spørsmål multiple choice. Har man lest heftet en gang så bør man klare det. Forøvrig var det en og annen faktafeil - med litt godvilje kan det godkjennes som at det var upresist.
Brekkingen... hmmm...mmmm... brekkingen. DET ER BARE GØY!!
Jeg dro gjennom med fullt fokus på slagene og fikk spontan ros fra sensor på knivhåndslag (håndkant/sonnal jirurgi). På sparkene så var jeg litt arrogant da jeg kom til sidespark, så der måtte jeg ned i høyde og gikk gjennom på tredje forsøk. Hovmod står fortsatt for fall. Ellers kommenterte de som holdt platene at det var lite bakspark, men mange sidespark. Han foran meg fikk ros som første med skikkelig bakspark. Også her fikk jeg spontan ros fra sensor - og de to holderne - da jeg sparket dwit chagi. Morsomt!!
Jeg holdt forøvrig plate jeg også. Jeg er blå og øm i håndbaken enda. Det hadde vært greit om man hadde "dummies" som ikke skal gradere seg til å holde. Fikk endel spark i fingrene i tillegg til at plata slo inn i håndbaken når utøveren ikke klarte å komme gjennom.
På slutten av fredagen fikk vi tilbakemelding på om vi fikk gå videre til lørdag eller ikke. Utenfor var det mer svettelukt og nervøse hormoner enn noe annet. Noen ble kalt inn flere sammen. Jeg ble kalt inn alene, og tenkte at det var det. Jeg fikk ikke gå videre. Inne satt det... hmmm... noen. Ikke noen som helst husk av hvor mange, eller hvem som var der. Til det var det for mye nerver. Han som ga tilbakemelding reiste seg bare opp. Med steinansikt. Rakte meg hånden. Snakk om forvirring for et stakkars vrak! Ikke et ord. Men jeg skjønte raskt at jeg fikk gå videre, tok mannen i hånden og takket. Og så sa jeg at jeg bare måtte ut og gråte litt. Da flira de godt. Master E sa at i morgen skulle jeg gi alt! Og en tredje person sa jeg måtte jobbe litt med momdollyo.
Snakk om utladning!
Fredag morgen ble jeg hentet av en treningsvenninne og hennes mann og sønn. Heldigvis fikk jeg sitte på til Fredrikstad ettersom sambo og vesla skulle komme senere på kvelden. Nervøs skravling i bilen heleveien. Det ble stille i ca 30 sekunder, men det klarte vi jo ikke. Det ble for... nervøst.
Vi fikk i hvertfall sjekket inn og det hele. Spiste og drakk. Hyggelig stund egentlig. Sånn når jeg ser tilbake på det. Samtidig så kjenner jeg på nytt alle nervene som sto i helspenn når jeg skriver om det. Det var fryktelig skummelt rett og slett. Jeg har nok ganske høye krav til meg selv og til hva som er bra nok, selv om planen var A4 skli gjennom.
Vi hadde Master E i fire av fem timer fredag. Det var en trygghet i det. Da visste vi at det vi har lært på instituttet er det som det ble undervist i på fredagen, og med det også hva som ble evaluert. Poomsae, spark, kombinasjoner, blokkeringer og selvforsvar. Master M hadde sparringen. Der gjorde vi det visst ikke veldig bra. For min egen del merker jeg at jeg ikke har fått trene sånn som jeg var i gang med. Kondisjonen var dårligere og foten var øm ila dagen.
Det siste denne dagen, før vi fikk vite om vi kom med videre eller ikke, var det jeg gruet meg mest til. Vi skulle gå gjennom styrkekravene. På telling. Mens flere sjekket at vi gjorde det riktig. *Sukk* Vi ble delt opp litt etter alder, fordi vi har ulike krav. På mine push ups sa fibromyalgien stopp på 31. Jeg kom hverken opp eller ned og måtte bare gi opp. Dessverre. Og da tenkte jeg at det var egentlig bare å gi opp. Styrkekravene er jo absolutte... Men så viser det seg at de fleste fikk underkjent sine push-ups. De skulle vært tatt smalt, mens de fleste tok dem bredt. Da måtte vi til pers igjen. Vi fikk 20 nye - smale. Og det klarte jeg!! 60 sit-ups var uproblematisk..... Kunne tatt 60 til
Teoriprøven var heller ikke noe problem. 30 spørsmål multiple choice. Har man lest heftet en gang så bør man klare det. Forøvrig var det en og annen faktafeil - med litt godvilje kan det godkjennes som at det var upresist.
Brekkingen... hmmm...mmmm... brekkingen. DET ER BARE GØY!!
Jeg dro gjennom med fullt fokus på slagene og fikk spontan ros fra sensor på knivhåndslag (håndkant/sonnal jirurgi). På sparkene så var jeg litt arrogant da jeg kom til sidespark, så der måtte jeg ned i høyde og gikk gjennom på tredje forsøk. Hovmod står fortsatt for fall. Ellers kommenterte de som holdt platene at det var lite bakspark, men mange sidespark. Han foran meg fikk ros som første med skikkelig bakspark. Også her fikk jeg spontan ros fra sensor - og de to holderne - da jeg sparket dwit chagi. Morsomt!!
Jeg holdt forøvrig plate jeg også. Jeg er blå og øm i håndbaken enda. Det hadde vært greit om man hadde "dummies" som ikke skal gradere seg til å holde. Fikk endel spark i fingrene i tillegg til at plata slo inn i håndbaken når utøveren ikke klarte å komme gjennom.
På slutten av fredagen fikk vi tilbakemelding på om vi fikk gå videre til lørdag eller ikke. Utenfor var det mer svettelukt og nervøse hormoner enn noe annet. Noen ble kalt inn flere sammen. Jeg ble kalt inn alene, og tenkte at det var det. Jeg fikk ikke gå videre. Inne satt det... hmmm... noen. Ikke noen som helst husk av hvor mange, eller hvem som var der. Til det var det for mye nerver. Han som ga tilbakemelding reiste seg bare opp. Med steinansikt. Rakte meg hånden. Snakk om forvirring for et stakkars vrak! Ikke et ord. Men jeg skjønte raskt at jeg fikk gå videre, tok mannen i hånden og takket. Og så sa jeg at jeg bare måtte ut og gråte litt. Da flira de godt. Master E sa at i morgen skulle jeg gi alt! Og en tredje person sa jeg måtte jobbe litt med momdollyo.
Snakk om utladning!
torsdag 19. juni 2014
Når glemte jeg å være tilstede i nået??
På vei til jobb i dag slo det meg plutselig hvor grønt det er ute. Hvor deilig det er med varme i luften, sol, insekter, planter, gress og det hele. Bladverk så tett at man må helt inntil for å se gjennom det. Jeg oppdaget da at jeg har glemt å være tilstede. I nået. Her. Nå. Akkurat nå. Det som ER. Ikke det som var, eller det som kommer. Men det som ER. Det eneste som egentlig er sant og virkelig. NÅ. HER. Det slo meg at jeg helt har glemt å nyte sommer, vår, planter og fugler. Jeg som elsker årstiden har hastet rundt for å rekke bygging av lekeplass til barna, oppussing av barnerom, trening og forberedelser til gradering og ikke minst jobb. Jeg har ikke vært tilstede...
Da jeg innså at jeg ikke har vært tilstede på lang tid, så falt det en ro over meg. EN trygghet. Og så koste jeg meg med at det er grønt. At det er blader og fugler. Insekter og lukter. Lyder og følelser. Den samme roen skal jeg finne i morgen. NÅr jeg komme rpå matta og skal få lov til å trene i 5 timer. Fem herlige timer med kun taekwon-do i fokus. Avsluttet med brekking, styrke og teori. GJøre det jeg digger å gjøre, og gi alt.
Om jeg ikke er nervøs? Klart det. Jeg er kjempenervøs. Men jeg gleder meg også. Masse. Hva er det ikke å elske? Trening. Taekwon-do. Ny grad. Masse morsomme mennesker. Mer trening. Mer trening og enda litt mer trening. Og det nestbeste: Utfordringer. Masse utfordringer. Sommerfuglene jeg glemte å legge merke til ute i naturen er nå gjenoppdaget. Det er i magen min. I armene. I hodet. I hele meg.
Da jeg innså at jeg ikke har vært tilstede på lang tid, så falt det en ro over meg. EN trygghet. Og så koste jeg meg med at det er grønt. At det er blader og fugler. Insekter og lukter. Lyder og følelser. Den samme roen skal jeg finne i morgen. NÅr jeg komme rpå matta og skal få lov til å trene i 5 timer. Fem herlige timer med kun taekwon-do i fokus. Avsluttet med brekking, styrke og teori. GJøre det jeg digger å gjøre, og gi alt.
Om jeg ikke er nervøs? Klart det. Jeg er kjempenervøs. Men jeg gleder meg også. Masse. Hva er det ikke å elske? Trening. Taekwon-do. Ny grad. Masse morsomme mennesker. Mer trening. Mer trening og enda litt mer trening. Og det nestbeste: Utfordringer. Masse utfordringer. Sommerfuglene jeg glemte å legge merke til ute i naturen er nå gjenoppdaget. Det er i magen min. I armene. I hodet. I hele meg.
fredag 13. juni 2014
En uke igjen...
... og jeg er egentlig mest stressa fordi jeg ikke trener. Jeg tenker som så at jeg lærer ikke allverdens på de siste to ukene. Jeg pugger stoffet og risikerer skader. Derfor velger jeg å trene lite, men litt. Kroppen og hodet restituerer seg og jobber med pensum hele tiden likevel. Men så blir jeg stressa når jeg ser andre trene masse.... Litt søndag, mandag og tirsdag, så er vi der. Onsdag og torsdag skal jeg ikke trene. Må trene push ups og sit ups, men det teller ikke sånn sett. Tør ikke jogge, sparkesykle e.l heller. Ikke mer skader før gradering!
En uke igjen på å sove meg opp og hente meg inn :-)
En uke igjen på å sove meg opp og hente meg inn :-)
onsdag 11. juni 2014
Viktigheten av mestring
I en såpass fokusert situasjon som kort tid før dan-gradering så er det nyttig å reflektere litt. Både for hva som fungerer, hvordan ting fungerer og hva som ikke er så bra. Jeg har i hvertfall hatt nytte av dette.
Jeg har kjempebehov for å komme ut av trening og føle at jeg mestrer. Jeg er nok en langt mer teknisk utøver enn jeg har fart i bena og en kjemper. Da er det greit å ha fokus på de "roligere" delene av trening. Pommsaer kan aldri gås for mange ganger og heller ikke kombinasjoner osv. Nå føler jeg at det sitter og om jeg sier til meg selv at det sitter, så får ikke nervøsetrollet overtatt selvtilliten min og ødelagt for meg.
I går var jeg på master E sin trening. Han vet akkurat hvor akilleshælen min er og utfordrer den til stadig. Jeg mister fokus når jeg merker at jeg blir sett på/vurdert. Jeg må øve på å finne min egen boble. Og i går fikk jeg det til! Jeg er tryggere og har mer selvtillit som utøver generelt og nå også i poomsaer. Det er så digg det. Å gå ut av en trening og føle at man har fått til er bare supert!
For å beholde den følelsen skal jeg fremover bare trene egentrening. Pugge poomsaer og detaljer. Og så skal jeg fokusere på at gradering ikke er noe annet enn at jeg skal få trene i mange timer med noe jeg syns jeg kjempemorro og så enda noen timer hvor jeg utfordrer meg selv på det som er vanskelig. Og jeg elsker jo utfordringer. Jeg skal heretter digge graderinger, rett og slett fordi jeg digger utfordringer. Og det er ingen krise om det ikke går så bra som konkurransetrollet mitt vil. Er jeg A4 så er det greit, så lenge jeg går gjennom. Jeg er flink selv om det er A4!! Lista er likevel høy og jeg MÅ ikke være best av alle for å være best av meg!
Jeg har kjempebehov for å komme ut av trening og føle at jeg mestrer. Jeg er nok en langt mer teknisk utøver enn jeg har fart i bena og en kjemper. Da er det greit å ha fokus på de "roligere" delene av trening. Pommsaer kan aldri gås for mange ganger og heller ikke kombinasjoner osv. Nå føler jeg at det sitter og om jeg sier til meg selv at det sitter, så får ikke nervøsetrollet overtatt selvtilliten min og ødelagt for meg.
I går var jeg på master E sin trening. Han vet akkurat hvor akilleshælen min er og utfordrer den til stadig. Jeg mister fokus når jeg merker at jeg blir sett på/vurdert. Jeg må øve på å finne min egen boble. Og i går fikk jeg det til! Jeg er tryggere og har mer selvtillit som utøver generelt og nå også i poomsaer. Det er så digg det. Å gå ut av en trening og føle at man har fått til er bare supert!
For å beholde den følelsen skal jeg fremover bare trene egentrening. Pugge poomsaer og detaljer. Og så skal jeg fokusere på at gradering ikke er noe annet enn at jeg skal få trene i mange timer med noe jeg syns jeg kjempemorro og så enda noen timer hvor jeg utfordrer meg selv på det som er vanskelig. Og jeg elsker jo utfordringer. Jeg skal heretter digge graderinger, rett og slett fordi jeg digger utfordringer. Og det er ingen krise om det ikke går så bra som konkurransetrollet mitt vil. Er jeg A4 så er det greit, så lenge jeg går gjennom. Jeg er flink selv om det er A4!! Lista er likevel høy og jeg MÅ ikke være best av alle for å være best av meg!
fredag 6. juni 2014
Alt er et valg
Det er mange rare tanker som fyker gjennom både hodet og kroppen når man forbereder seg fysisk og mentalt til ett eller annet. Det ernå 14 dager til vi er i gang med evalueringen og jeg er nervøs. Jeg har spenninger i hele kroppen og hodet går på høygir. Jeg har et lite troll inni meg som hele tiden forteller meg at jeg bare bør utsette hele graderingen. Dette trollet er ganske enerverende.
Jeg kan oppleve meg selv som ganske trygg, sikker og at dette klarer jeg. Så kommer trollet og hvisker meg i øret: "Du bør utsette. Venter du til over jul så er du skadefri og du har muligheten til å øve mer. Bli enda flinkere. Da er du sikker på at du klarer graderingen." Ja, dere skjønner tegninga. En liten som kanskje bare ønsker å passe på deg. Sørge for at du ikke går utover egne grenser og evner. Men dette trollet vil ikke være noe stillere om seks måneder.Jeg er ikke noe mer klar om seks måneder.
Før trening i går følte jeg meg egentlig ganske trygg. Etter trening, ikke riktig så trygg. Det jeg likevel lærte påtrening er at jeg nå ikke har behov for trening som får i gang kroppen, hurtighet osv. Jeg trenger teknisk trening. Pugging av pensum. Og så trenger jeg styrke. Fortsatt masse masse styrke.
Og her beveger vi oss over i de fascinerende valg i livet. Jeg kan være nervøs, gråte, grue meg og rett og slett være negativ. Eller jeg kan glede meg, nyte all innsatsen jeg har lagt inn, progresjonen jeg fortsatt har og være positiv. På trening på søndag lærte master E oss at vi skal fokusere på at vi snart har sort belte. Noen ville da sekundærfokusere på at det er superflaut om man ikke får det til. Tenk om jeg har sagt at jeg gleder meg til å få beltet og så stryker jeg. Ja, og så? Du har lagt inn innsatsen. Gjort ditt beste. Sånt skjer. Det er ingen krise. Da er det nye muligheter!
Jeg velger i hvertfall å glede meg. Jeg skal få trene mange mange timer noe jeg syns er super morro. Jeg skal få bevise for meg selv at jeg kan og får til, enda jeg har nipugget mye alene fremfor å gå veien. Og jeg får et svart belte i andre enden. Jeg gleder meg for det er mitt valgte fokus!
Jeg kan oppleve meg selv som ganske trygg, sikker og at dette klarer jeg. Så kommer trollet og hvisker meg i øret: "Du bør utsette. Venter du til over jul så er du skadefri og du har muligheten til å øve mer. Bli enda flinkere. Da er du sikker på at du klarer graderingen." Ja, dere skjønner tegninga. En liten som kanskje bare ønsker å passe på deg. Sørge for at du ikke går utover egne grenser og evner. Men dette trollet vil ikke være noe stillere om seks måneder.Jeg er ikke noe mer klar om seks måneder.
Før trening i går følte jeg meg egentlig ganske trygg. Etter trening, ikke riktig så trygg. Det jeg likevel lærte påtrening er at jeg nå ikke har behov for trening som får i gang kroppen, hurtighet osv. Jeg trenger teknisk trening. Pugging av pensum. Og så trenger jeg styrke. Fortsatt masse masse styrke.
Og her beveger vi oss over i de fascinerende valg i livet. Jeg kan være nervøs, gråte, grue meg og rett og slett være negativ. Eller jeg kan glede meg, nyte all innsatsen jeg har lagt inn, progresjonen jeg fortsatt har og være positiv. På trening på søndag lærte master E oss at vi skal fokusere på at vi snart har sort belte. Noen ville da sekundærfokusere på at det er superflaut om man ikke får det til. Tenk om jeg har sagt at jeg gleder meg til å få beltet og så stryker jeg. Ja, og så? Du har lagt inn innsatsen. Gjort ditt beste. Sånt skjer. Det er ingen krise. Da er det nye muligheter!
Jeg velger i hvertfall å glede meg. Jeg skal få trene mange mange timer noe jeg syns er super morro. Jeg skal få bevise for meg selv at jeg kan og får til, enda jeg har nipugget mye alene fremfor å gå veien. Og jeg får et svart belte i andre enden. Jeg gleder meg for det er mitt valgte fokus!
tirsdag 3. juni 2014
2 av 3 striper og kort tid igjen - I believe I can! (IBIC)
Nå nærmer graderingen seg med stormskritt!!! Foten fungerer. Til daglig uten skinne eller støtte eller noe. På trening bruker jeg det meste egentlig. Til gradering har jeg tenkt å tape, ha på støttesokk og skinnen. Jeg vil ikke skade meg fordi jeg er uforsiktig. Ser for meg at jeg fredag ettermiddag, når jeg er skikkelig sliten, kan risikere å tråkke over om jeg ikke er forsiktig. Tape og støttesokk er heller ikke noe som kan skade andre om jeg bruker det gjennom hele graderingen.
Fredag som var klarte jeg kravet om push-ups!! Med strak kropp gjennomførte jeg følgende serie: 18 - 10 - 7. TIl gradering må jeg ha uten pausene, men jeg er svært fornøyd med resultatet. Jeg avsluttet med 35 i ett på knærne. Jeg har ikke tatt pu etterpå, så nå må jeg til pers igjen. Annenhver dag tenker jeg er en fin plan denne uken og neste. Så kan jeg ta hver tredje siste uken.
Søndag var jeg på fem timers trening med Master E. Fantastisk trening hvor mye kom på plass. Det vitkigste er egentlig det mentale. Skyv vekk og fjern alt som er tvil, negativt og rot. Dette klarer jeg! Jeg vil! Om 19 dager og noen timer så har jeg knyttet det svarte beltet og kjøper meg dan-dobok! Det gleder jeg meg til. Og når jeg tenker dette så kommer perfeksjonismetrollet mitt og skaper tvil. Foreløpig er han låst inn i en boks, men jeg hører han piper der inne innimellom.
Jeg fikk poomsaestripen på søndag, så nå mangler jeg bare den for selvforsvar. Det kjennes bra. Skal trene i dag, så da kan man jo håpe å få den siste i dag. På egentrening i går gikk jeg, A og D gjennom hele pensum bortsett fra selvforsvar. Det sitter, selv om det er litt detaljer som må på plass. Kjenner at jeg er usikker på noe, og det er bare å gjøre det gjøre det gjøre det. Det sitter til evalueringen!
Ja, også forstuet jeg to fingre.
Fredag som var klarte jeg kravet om push-ups!! Med strak kropp gjennomførte jeg følgende serie: 18 - 10 - 7. TIl gradering må jeg ha uten pausene, men jeg er svært fornøyd med resultatet. Jeg avsluttet med 35 i ett på knærne. Jeg har ikke tatt pu etterpå, så nå må jeg til pers igjen. Annenhver dag tenker jeg er en fin plan denne uken og neste. Så kan jeg ta hver tredje siste uken.
Søndag var jeg på fem timers trening med Master E. Fantastisk trening hvor mye kom på plass. Det vitkigste er egentlig det mentale. Skyv vekk og fjern alt som er tvil, negativt og rot. Dette klarer jeg! Jeg vil! Om 19 dager og noen timer så har jeg knyttet det svarte beltet og kjøper meg dan-dobok! Det gleder jeg meg til. Og når jeg tenker dette så kommer perfeksjonismetrollet mitt og skaper tvil. Foreløpig er han låst inn i en boks, men jeg hører han piper der inne innimellom.
Jeg fikk poomsaestripen på søndag, så nå mangler jeg bare den for selvforsvar. Det kjennes bra. Skal trene i dag, så da kan man jo håpe å få den siste i dag. På egentrening i går gikk jeg, A og D gjennom hele pensum bortsett fra selvforsvar. Det sitter, selv om det er litt detaljer som må på plass. Kjenner at jeg er usikker på noe, og det er bare å gjøre det gjøre det gjøre det. Det sitter til evalueringen!
Ja, også forstuet jeg to fingre.
På venstre hånd. Ikke helt med vilje og ganske upraktisk, men shit happens. Iherdighet og Ukuelig ånd!!!
fredag 30. mai 2014
21 dager - er vi klare?
I dag er det tre - 3 - uker til gradering. 21 dager til evalueringen begynner i Fredrikstad. Er vi klare for det? For min del - ikke helt.
Foten virker veldig bra. Jeg skal ikke gjenoppta joggingen, selv om jeg godt kunne trengt å få opp kondien igjen. Det får bare stå seg og så håper jeg at grunnlaget var godt og at viljen er enorm. Jeg er i bedre form enn under evalueringen på vinter convention, og der kom jeg meg jo gjennom.
Selv om foten virker bra, så er jeg fortsatt forsiktig. Jeg kvier meg også for å bruke den på risikabelt vis. Men jeg klarer også å snu på den, om jeg er oppe på fotballen, så da MÅ jeg øve mer på det og ikke snu på hælen. Da går det nemlig galt.
Søndag skal jeg på trening med master E. Han evaluerer - jeg mangler to striper - og da vil han si noe om det er håp for gradering. Kjenner at jeg har sommerfugler i magen og gruer meg litt. Håper jo at jeg er flink nok til å gå opp nå. Og at jeg faktisk klarer det. Jeg mener dobok med svart kant og svart belte er farger som kler meg svært godt....
Det er tre uker igjen før jeg kan gjenoppta livet mitt og ha fokus på alt som nå kommer litt i bakkant.
Jeg avslutter enkelt med noe frk L (ikke fruktbærta som også er en frk L) pleier å si:
Believe you can. Then you will.
Foten virker veldig bra. Jeg skal ikke gjenoppta joggingen, selv om jeg godt kunne trengt å få opp kondien igjen. Det får bare stå seg og så håper jeg at grunnlaget var godt og at viljen er enorm. Jeg er i bedre form enn under evalueringen på vinter convention, og der kom jeg meg jo gjennom.
Selv om foten virker bra, så er jeg fortsatt forsiktig. Jeg kvier meg også for å bruke den på risikabelt vis. Men jeg klarer også å snu på den, om jeg er oppe på fotballen, så da MÅ jeg øve mer på det og ikke snu på hælen. Da går det nemlig galt.
Søndag skal jeg på trening med master E. Han evaluerer - jeg mangler to striper - og da vil han si noe om det er håp for gradering. Kjenner at jeg har sommerfugler i magen og gruer meg litt. Håper jo at jeg er flink nok til å gå opp nå. Og at jeg faktisk klarer det. Jeg mener dobok med svart kant og svart belte er farger som kler meg svært godt....
Det er tre uker igjen før jeg kan gjenoppta livet mitt og ha fokus på alt som nå kommer litt i bakkant.
Jeg avslutter enkelt med noe frk L (ikke fruktbærta som også er en frk L) pleier å si:
Believe you can. Then you will.
fredag 23. mai 2014
Forsiktig trening igjen...
Jeg var hos manuellterapeuten i går. Han behandler rygget og nakken min. Fibromyalgi, kontorjobb, for lite bevegelse... vel ryggen og nakken låser seg og smertene kan være ganske veldig innimellom. SIst jeg var til behandling - torsdag for en uke siden - så bestilte mt (Manuellterapeuten) taxi for at jeg skulle komme meg dit. I går var krykker borte og jeg går relativt ubesværet. Det som gjør at jeg går litt klønete er at jeg fortsatt bruker aricast (avtakbar gips laget i plastikk forklart enkelt). Den stiver av ankel og sidene på foten så jeg mister litt bevegelse. Jeg spurte mt om jeg kan begynne å trene igjen, gjerne litt forsiktig. Det syns han var en god ide. Han ga også uttrykk for at dette hadde gått raskt enda det var et kraftig overtråkk. Jeg er fortsatt blå fra tærne og til hælen.
Men poenget er: JEG FÅR TRENE!!! Jeg har tatt pu på knærne og su. Det hjelper jo det, for jeg er ikke i mål med pu. Men jeg har jo 28 dager igjen til å få alt på plass... Jeg er veldig glad master E er den som skal vurdere om jeg er klar eller ei. Selv evner jeg det ikke....
En ting er helt sikkert... jeg skal ikke sparre mer før gradering. Og det er jeg litt lei meg for..
Men poenget er: JEG FÅR TRENE!!! Jeg har tatt pu på knærne og su. Det hjelper jo det, for jeg er ikke i mål med pu. Men jeg har jo 28 dager igjen til å få alt på plass... Jeg er veldig glad master E er den som skal vurdere om jeg er klar eller ei. Selv evner jeg det ikke....
En ting er helt sikkert... jeg skal ikke sparre mer før gradering. Og det er jeg litt lei meg for..
mandag 19. mai 2014
32 dager og kaster krykkene..
Kast krykkene, det er vår. Eller noe sånt noe.
Det er kort tid igjen til gradering. Såvidt over en måned og fire uker. Jeg merker at jeg ikke får trent og at stresset tar meg. Men jeg har ikke gitt opp og skal gutse 100% fremover likevel. Master E skal få avgjøre om det er vits i å forsøke graderingen.
Foten er mye bedre. Feiringen av 17. mai var en mild belasning. Krykker, barnetog i Oslo sentrum, 200-års jubileum var ikke en god blanding for meg. Det var folk overalt, fibromyalgien gjorde at armene var vonde og på slutten ville jeg helst bare gråte. Men vi kom oss gjennom. Jeg fikk sett Høvdingen vifte med flagget i sitt første barnetog - fikk til og med noen bilder - fikk hentet ham og kom meg hjem etterpå også. Kan ikke klage egentlig. Forøvrig er jeg veldig glad for at Mannen foreslo at vi skulle kjøre og parkere i Ibsenhuset ved Tingretten. Jeg kom på hvorfor jeg ikke liker 17. mai i sentrum da jeg så mengden med mennesker som skulle ned på stortinget t-banestasjon. Jeg fikk klaustrofobisk anfall bare av å tenke på det, og ikke minst måtte bevege meg på tvers av mengden.
I går, søndag, og i dag har jeg klart å gå uten krykker. De fikk være med meg som følgesvenner på jobben, men det var egentlig mest fordi jeg ikke vet helt hvor mye jeg tåler. Egentlig kjennes det veldig bra, det meste av hevelse er borte og energien er tilbake. Nå må jeg passe på så jeg ikke overdriver det hele. Da kan det gå galt igjen.
I morgen regner jeg med at jeg klarer å levere barna på skolen og i barnehage - altså at jeg klarer å kjøre bil. Det er gulle godt. Håper jeg får GO fra manuellterapeuten på å dra på egentrening til søndag. Stille og rolig trening, kanskje med både tape og skinne på foten. Jeg vil gjerne i gang igjen, men vil ikke bli mer skadet.
Uansett, så er det sol - stort sett og livet er godt.
Det er kort tid igjen til gradering. Såvidt over en måned og fire uker. Jeg merker at jeg ikke får trent og at stresset tar meg. Men jeg har ikke gitt opp og skal gutse 100% fremover likevel. Master E skal få avgjøre om det er vits i å forsøke graderingen.
Foten er mye bedre. Feiringen av 17. mai var en mild belasning. Krykker, barnetog i Oslo sentrum, 200-års jubileum var ikke en god blanding for meg. Det var folk overalt, fibromyalgien gjorde at armene var vonde og på slutten ville jeg helst bare gråte. Men vi kom oss gjennom. Jeg fikk sett Høvdingen vifte med flagget i sitt første barnetog - fikk til og med noen bilder - fikk hentet ham og kom meg hjem etterpå også. Kan ikke klage egentlig. Forøvrig er jeg veldig glad for at Mannen foreslo at vi skulle kjøre og parkere i Ibsenhuset ved Tingretten. Jeg kom på hvorfor jeg ikke liker 17. mai i sentrum da jeg så mengden med mennesker som skulle ned på stortinget t-banestasjon. Jeg fikk klaustrofobisk anfall bare av å tenke på det, og ikke minst måtte bevege meg på tvers av mengden.
I går, søndag, og i dag har jeg klart å gå uten krykker. De fikk være med meg som følgesvenner på jobben, men det var egentlig mest fordi jeg ikke vet helt hvor mye jeg tåler. Egentlig kjennes det veldig bra, det meste av hevelse er borte og energien er tilbake. Nå må jeg passe på så jeg ikke overdriver det hele. Da kan det gå galt igjen.
I morgen regner jeg med at jeg klarer å levere barna på skolen og i barnehage - altså at jeg klarer å kjøre bil. Det er gulle godt. Håper jeg får GO fra manuellterapeuten på å dra på egentrening til søndag. Stille og rolig trening, kanskje med både tape og skinne på foten. Jeg vil gjerne i gang igjen, men vil ikke bli mer skadet.
Uansett, så er det sol - stort sett og livet er godt.
torsdag 15. mai 2014
Og så like før gradering da....
... Jeg som var så godt i gang. Kroppen var med meg, jeg stressa litt pga push-ups og at de ikke var helt på plass, men bortsett fra det så følte jeg meg ganske klar. Ikke helt, men ganske. Og så skjedde dette:
Godt i gang med sparringstrening på tirsdag så landet jeg feil! Jeg hadde planlagt to treninger på tirsdag ettersom jeg ikke får trent igjen før søndag. Gledet meg til både sparring og trening med Master E. Vi skulle noe så enkelt som å sparke i pute over salen. Ikke noe fancy, ikke noe sving, ikke noe utenom det vanlige. Men så landet jeg rett og slett feil. Fremfor å få vekten på hele foten, så traff jeg utsiden av fotbladet og hørte at det røk noe inne i foten. Klarte å komme meg ned ganske kontrollert, fikk masse hjelp til å få av utstyr og fikk komprimert.
Master M hadde heldigvis krykker liggende på kontoret. Det gjorde det meste mye lettere. Og så må jeg jo si at mine treningsvenner på Mudo er verdens beste. Frk L begynte umiddelbart å bekymre seg for min gradering og sendte meg melding senere på kvelden. Min sparringspartner C droppet resten av treningen for å kjøre meg til legevakten, og hun hadde til og med barnevakt for å få trent! Tigerinstruktør L ble med meg på legevakten uten at vi hadde noen ide om hvor lang tid det ville ta! N kjørte bilen min hjem OG hentet oss på legevakten 2230! På tross av egen familie å ta seg av. Dette er virkelig unike mennesker. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg rett og slett ble rørt og nesten til tårer, selv nå når jeg skriver om det. Makan til støtte finner du ikke så lett.
Jeg har fått to-tre dager hvilepåbud. Til hevelsen går ned. Så kan jeg få belaste inntil smertegrensen. Hele tiden med diverse beskyttelse og støtte på benet. Krykker i 1-2 uker. Så skal jeg ha en ortrose (hard trykkbandasje) eller tape i et halvt år ved "risikosport" - jogging, trening, sikkert skogsturer osv. Alt som kan gi feil utslag på ankelen. Jippi!! Ja, og så må jeg trene sånne morsomme balanseøvelser.
Det beste er at legevakten nektet å skrive ut rekvisisjon til drosje til oss. Kl 2230 om kvelden. Nei, det måtte jeg bare betale selv. Så enkelt var det. De hadde ikke tid til å skrive ut rekvisisjoner. Ikke kunne de skrive ut en sykemelding heller. Det hadde de ikke tid til med denne typen skader. Jeg ble ikke veldig imponert egentlig. Noen var hyggelige, men ikke alle. Og de kunne med fordel ha opptrådt med noe er høflighet og ydmykhet. Men det gjorde de ikke.
Jeg fikk time hos fastlegen fredag - i morgen. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg dit, men det er mulig mannen tar seg fri/jobber hjemmefra, så da bør det gå bra.
I dag ser foten slik ut:
Jeg har fortsatt håp om gradering, men tar det med ro nå disse dagene. Alt har jo blitt utsatt og omkalfatret på grunn av den dumme foten....C'est la vie.
Godt i gang med sparringstrening på tirsdag så landet jeg feil! Jeg hadde planlagt to treninger på tirsdag ettersom jeg ikke får trent igjen før søndag. Gledet meg til både sparring og trening med Master E. Vi skulle noe så enkelt som å sparke i pute over salen. Ikke noe fancy, ikke noe sving, ikke noe utenom det vanlige. Men så landet jeg rett og slett feil. Fremfor å få vekten på hele foten, så traff jeg utsiden av fotbladet og hørte at det røk noe inne i foten. Klarte å komme meg ned ganske kontrollert, fikk masse hjelp til å få av utstyr og fikk komprimert.
Master M hadde heldigvis krykker liggende på kontoret. Det gjorde det meste mye lettere. Og så må jeg jo si at mine treningsvenner på Mudo er verdens beste. Frk L begynte umiddelbart å bekymre seg for min gradering og sendte meg melding senere på kvelden. Min sparringspartner C droppet resten av treningen for å kjøre meg til legevakten, og hun hadde til og med barnevakt for å få trent! Tigerinstruktør L ble med meg på legevakten uten at vi hadde noen ide om hvor lang tid det ville ta! N kjørte bilen min hjem OG hentet oss på legevakten 2230! På tross av egen familie å ta seg av. Dette er virkelig unike mennesker. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg rett og slett ble rørt og nesten til tårer, selv nå når jeg skriver om det. Makan til støtte finner du ikke så lett.
Jeg har fått to-tre dager hvilepåbud. Til hevelsen går ned. Så kan jeg få belaste inntil smertegrensen. Hele tiden med diverse beskyttelse og støtte på benet. Krykker i 1-2 uker. Så skal jeg ha en ortrose (hard trykkbandasje) eller tape i et halvt år ved "risikosport" - jogging, trening, sikkert skogsturer osv. Alt som kan gi feil utslag på ankelen. Jippi!! Ja, og så må jeg trene sånne morsomme balanseøvelser.
Det beste er at legevakten nektet å skrive ut rekvisisjon til drosje til oss. Kl 2230 om kvelden. Nei, det måtte jeg bare betale selv. Så enkelt var det. De hadde ikke tid til å skrive ut rekvisisjoner. Ikke kunne de skrive ut en sykemelding heller. Det hadde de ikke tid til med denne typen skader. Jeg ble ikke veldig imponert egentlig. Noen var hyggelige, men ikke alle. Og de kunne med fordel ha opptrådt med noe er høflighet og ydmykhet. Men det gjorde de ikke.
Jeg fikk time hos fastlegen fredag - i morgen. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg dit, men det er mulig mannen tar seg fri/jobber hjemmefra, så da bør det gå bra.
I dag ser foten slik ut:
Jeg har fortsatt håp om gradering, men tar det med ro nå disse dagene. Alt har jo blitt utsatt og omkalfatret på grunn av den dumme foten....C'est la vie.
mandag 12. mai 2014
Progresjon, fokus og håp
Det er ikke lenge igjen til gradering. Merker at jeg blir mer og mer ensrette på en helg i juni. Master E mener det går veien. Jeg kjenner at jeg er usikker og nervøs, men den fysiske formen begynner å komme og jeg satser på at alt av teknikker osv sitter til de to dagene det gjelder. Ønsker meg å få lov til å gå graderingen sammen med noen av de jeg kjenner, men vi får se hvordan det blir.
I mellom tiden stresser jeg, og trener og fokuserer. Og så gjør jeg ting jeg ikke kan....
Jeg er veldig for å gjøre ting jeg ikke kan. Utfordre meg selv litt. Gå utenfor komfortsonen. GJerne langt ut. Jeg gjør ikke ting som er farlige, bungeejumping, fallskjerm og desslike, men småting som er ubehagelige og som utfordrer meg. I helgen gikk jeg derfor modell på et trendshow for en venninne av meg. Jeg skulle altså ha på meg klær jeg vanligvis aldri ville funnet på å kjøpe eller gå i, og så svinse nedover et gulv inne på et kjøpesenter, mens endel mennesker så på. Det var morro! Det gikk også fint. Jeg kan heldigvis gå i høye hæler så jeg hverken falt, snublet eller dummet meg ut på annet vis. Hurra! Fire skift på kort tid. Trangt om plassen. Men det var morsomt. Ikke var jeg nervøs heller, noe som overrasket meg stort.
Søndag var jeg på egentrening som Master E hadde. Nok en supergod trening. Fikk gått gjennom selvforsvarsteknikkene og kjenner at de ikke sitter riktig så godt som de skulle gjort. Øvde meg også litt på A, som driver et annet Mudo institutt. Han hjalp ikke akkuart til for å si det sånn, og jeg måtte jobbe litt. Endte i bakkekamp - som jeg tapte -hver gang. Morsomt var det. Ble skikkelig god og varm og koste meg masse.
I dag blir det ingen egentrening fordi mannen skal på et styremøte. Men mulig jeg får permisjon til to timer trening i morgen. Det er eneste muligheten denne uken. Onsdag er mannens treningsdag og jeg skal bare jogge. Torsdag er det dugnad i barnehagen, så da rekker vi ikke. Dagene flyr! Fredag blir min gamle mormor 90 år! En ærverdig alder. Bor hjemme og klarer seg selv gjør den gamle dragen. Lørdag er 17. mai og søndag satser jeg på familietrening igjen. Og så er det en ny uke og en måned til gradering.
Heldigvis er vi snart ferdige med oppussing av rommet til Vesla. Snart kan vi begynne å lagre ting i skapene slik at vi får gjenerobret huset. Det gleder jeg meg til!!
Ha en god mandag.
I mellom tiden stresser jeg, og trener og fokuserer. Og så gjør jeg ting jeg ikke kan....
Jeg er veldig for å gjøre ting jeg ikke kan. Utfordre meg selv litt. Gå utenfor komfortsonen. GJerne langt ut. Jeg gjør ikke ting som er farlige, bungeejumping, fallskjerm og desslike, men småting som er ubehagelige og som utfordrer meg. I helgen gikk jeg derfor modell på et trendshow for en venninne av meg. Jeg skulle altså ha på meg klær jeg vanligvis aldri ville funnet på å kjøpe eller gå i, og så svinse nedover et gulv inne på et kjøpesenter, mens endel mennesker så på. Det var morro! Det gikk også fint. Jeg kan heldigvis gå i høye hæler så jeg hverken falt, snublet eller dummet meg ut på annet vis. Hurra! Fire skift på kort tid. Trangt om plassen. Men det var morsomt. Ikke var jeg nervøs heller, noe som overrasket meg stort.
Søndag var jeg på egentrening som Master E hadde. Nok en supergod trening. Fikk gått gjennom selvforsvarsteknikkene og kjenner at de ikke sitter riktig så godt som de skulle gjort. Øvde meg også litt på A, som driver et annet Mudo institutt. Han hjalp ikke akkuart til for å si det sånn, og jeg måtte jobbe litt. Endte i bakkekamp - som jeg tapte -hver gang. Morsomt var det. Ble skikkelig god og varm og koste meg masse.
I dag blir det ingen egentrening fordi mannen skal på et styremøte. Men mulig jeg får permisjon til to timer trening i morgen. Det er eneste muligheten denne uken. Onsdag er mannens treningsdag og jeg skal bare jogge. Torsdag er det dugnad i barnehagen, så da rekker vi ikke. Dagene flyr! Fredag blir min gamle mormor 90 år! En ærverdig alder. Bor hjemme og klarer seg selv gjør den gamle dragen. Lørdag er 17. mai og søndag satser jeg på familietrening igjen. Og så er det en ny uke og en måned til gradering.
Heldigvis er vi snart ferdige med oppussing av rommet til Vesla. Snart kan vi begynne å lagre ting i skapene slik at vi får gjenerobret huset. Det gleder jeg meg til!!
Ha en god mandag.
tirsdag 6. mai 2014
Ikke tenke bare gjøre
Om 45 dager er vi der. Vi er klare. Pulsen er høy. Svetten ligger nok utenpå selv om vi ikke har beveget oss stort enda. Kroppen og hodet går i 101 og adrenalinet dundrer rundt i kroppen. 7-8 timer med evaluering før vi får vite om vi får lov til å gradere på lørdag. Hjelpes....
Jeg var på dan-timen til Master E i går. Knall time som alltid. Lærte masse med fokus på selvforsvar. Der har vi endel igjen før vi er klare. Master E trener også Hapkido med masse låsinger osv så vi lærer litt ekstra. Det er bare gull verdt. Så får vi satse på at vi lærer nok til gradering.
Vi startet med å gå gjennom poomsaene. Trenger å gå dem også for å bli akkurat litt tryggere, men vi nærmer oss der også. Master E mente at teknikkene er der og det er bare finpuss igjen. Få inn styrken, samkjøre hånd-fotteknikk osv. Ikke tenke bare gjøre!
Jeg klarte å si at jeg har vurdert å trekke meg. Det har jeg. Mange ganger. Hver dag. Men kanskje ikke reelt. Jeg har trent for mye og for hardt. Jeg har også brukt så mye av familiens tid at det er dårlig gjort å ikke gå på 110% nå. Kjeft, eller mest skjenn, fikk jeg også. BÅde fra A, L og ikke minst fra Master E. Han skal avgjøre om jeg er god nok til å gå opp. Ikke jeg. Jeg klarer ikke å vurdere det selv. Egentlig har han helt rett i det, så jeg får nesten bare stole på ham. Selv om jeg gruer meg max, og det er kanskje mer det som gjør at jeg har lyst til å trekke meg enn noe annet.....
Jeg var på dan-timen til Master E i går. Knall time som alltid. Lærte masse med fokus på selvforsvar. Der har vi endel igjen før vi er klare. Master E trener også Hapkido med masse låsinger osv så vi lærer litt ekstra. Det er bare gull verdt. Så får vi satse på at vi lærer nok til gradering.
Vi startet med å gå gjennom poomsaene. Trenger å gå dem også for å bli akkurat litt tryggere, men vi nærmer oss der også. Master E mente at teknikkene er der og det er bare finpuss igjen. Få inn styrken, samkjøre hånd-fotteknikk osv. Ikke tenke bare gjøre!
Jeg klarte å si at jeg har vurdert å trekke meg. Det har jeg. Mange ganger. Hver dag. Men kanskje ikke reelt. Jeg har trent for mye og for hardt. Jeg har også brukt så mye av familiens tid at det er dårlig gjort å ikke gå på 110% nå. Kjeft, eller mest skjenn, fikk jeg også. BÅde fra A, L og ikke minst fra Master E. Han skal avgjøre om jeg er god nok til å gå opp. Ikke jeg. Jeg klarer ikke å vurdere det selv. Egentlig har han helt rett i det, så jeg får nesten bare stole på ham. Selv om jeg gruer meg max, og det er kanskje mer det som gjør at jeg har lyst til å trekke meg enn noe annet.....
onsdag 30. april 2014
51 dager. Sparringsstripe. Mørbanket meg
Jeg tok mot til meg før påske og ba MasterM om evaluering for sparringsstripen. Vi rakk ikke før påske, og forrige tirsdag ble det rot. Men i går, da skulle jeg evaluere. Ble skuffet da Master M ikke kom, men instruktør B kom. Tenkte at det ikke ble noen evaluering og at jeg hadde forberedt meg mentalt uten å få gjennomført. Men neida, han hadde fått beskjed av Master M om at jeg skulle evaluere, så det ordnet vi i timen.
Det var en av de absolutt morsomste sparringstimene jeg har vært på. Jeg ga maks, og fikk utfordringen med å måtte holde igjen litt fordi jeg er tøffere enn enkelte av de jeg går mot. Jeg skal jo ikke skremme andre heller. Men de fikk kjøre på med full trøkk på meg, så jeg er øm i begge armene og er nok etterhvert både gul og blå.
Jeg fikk strtipen!! Jeg skalv i begge hender/armer etterpå, og kjenner i dag at jeg virkelig har trent. Lykkelige meg! EN stripe på plass. To igjen. 51 dager til gradering. Det er fortsatt håp!! Ja, også jobber jeg med pushups og det blir bedre og bedre det også.
En bonus var at jeg fikk etter timen høre at de som sto og så på hadde "baksnakket" meg med positivt fortegn :-) Både at jeg har lært meg pensum alene gjennom siste drøye året og har jobbet hardt, og at jeg gikk bra. Det er superhyggelig å høre. :-)
Så en god tirsdag der altså :-)
Det var en av de absolutt morsomste sparringstimene jeg har vært på. Jeg ga maks, og fikk utfordringen med å måtte holde igjen litt fordi jeg er tøffere enn enkelte av de jeg går mot. Jeg skal jo ikke skremme andre heller. Men de fikk kjøre på med full trøkk på meg, så jeg er øm i begge armene og er nok etterhvert både gul og blå.
Jeg fikk strtipen!! Jeg skalv i begge hender/armer etterpå, og kjenner i dag at jeg virkelig har trent. Lykkelige meg! EN stripe på plass. To igjen. 51 dager til gradering. Det er fortsatt håp!! Ja, også jobber jeg med pushups og det blir bedre og bedre det også.
En bonus var at jeg fikk etter timen høre at de som sto og så på hadde "baksnakket" meg med positivt fortegn :-) Både at jeg har lært meg pensum alene gjennom siste drøye året og har jobbet hardt, og at jeg gikk bra. Det er superhyggelig å høre. :-)
Så en god tirsdag der altså :-)
onsdag 23. april 2014
58 dager igjen
Det er 58 dager igjen til gradering. 58. 5 - 8. Femtiåtte. Det er ikke mange dager. Det er ganske få dager faktisk. Veldig få dager egentlig. Er jeg klar? Nei, jeg er ikke klar. Jeg er ganske stresset når sant skal sies. Og det skal det jo når man er en ærlig sjel. HJÆLP rett og slett.
Ok. Det pustes med magen.
INN
UT
INN
UT
PHEEEW....
Jeg tar en fødsel istedet jeg!! Eller noe sånt.
Jeg liker virkelig ikke tester. I hvertfall ikke fysiske. Men dette er feil fokus. Jeg ELSKER tester. Eller .... æsj. Jeg må gjøre noe med den mentale innstillingen tror jeg.
I bilen på vei til barnehagen i morges filosoferte jeg litt over dette. Jeg tenkte litt på alle de jeg kjenner som det ser ut til at alt flasker seg til for uten altfor store anstrengelser. Nå vet jeg at det ikke er sånn i virkeligheten. De jobber for det. Men min opplevelse er da at jeg stresser meg halvt ihjel uten å oppnå det samme. Mental innstilling.
Jeg har det innimellom morro med å trekke englekort. Ett av kortene jeg ofte får er: "Føl livets letthet". Jeg tror jeg må øve meg på det. Jeg tror nemlig at når jeg opplever at livet egentlig er ganske lett - for det er det når jeg slutter å bry meg med hva alle andre mener og er opptatt av - så flasker ting seg raskere.
Jeg er ikke på plass med graderingstreningen. Dvs. treningen er jeg på plass med. Jeg er bare ikke klar til gradering. Og det er vel helt som det skal være, ettersomd et er 58 dager igjen til graderingen... Jeg MÅ ha fokus på push-ups. Der har jeg en jobb å gjøre. Det andre må jeg bare øve øve og øve på. Det faller på plass. Jeg har tatt treningsfri i påsken, men nå er vi i gang igjen. Har bedt om evaluering til sparringsstripen, så da er vi ett steg nærmere.
Fokus
Pust med magen
Litt hver dag
Alt ordner seg
Ja, og selvforsvar, ho sin sul, selvforsvar, ho sin sul!
Ok. Det pustes med magen.
INN
UT
INN
UT
PHEEEW....
Jeg tar en fødsel istedet jeg!! Eller noe sånt.
Jeg liker virkelig ikke tester. I hvertfall ikke fysiske. Men dette er feil fokus. Jeg ELSKER tester. Eller .... æsj. Jeg må gjøre noe med den mentale innstillingen tror jeg.
I bilen på vei til barnehagen i morges filosoferte jeg litt over dette. Jeg tenkte litt på alle de jeg kjenner som det ser ut til at alt flasker seg til for uten altfor store anstrengelser. Nå vet jeg at det ikke er sånn i virkeligheten. De jobber for det. Men min opplevelse er da at jeg stresser meg halvt ihjel uten å oppnå det samme. Mental innstilling.
Jeg har det innimellom morro med å trekke englekort. Ett av kortene jeg ofte får er: "Føl livets letthet". Jeg tror jeg må øve meg på det. Jeg tror nemlig at når jeg opplever at livet egentlig er ganske lett - for det er det når jeg slutter å bry meg med hva alle andre mener og er opptatt av - så flasker ting seg raskere.
Jeg er ikke på plass med graderingstreningen. Dvs. treningen er jeg på plass med. Jeg er bare ikke klar til gradering. Og det er vel helt som det skal være, ettersomd et er 58 dager igjen til graderingen... Jeg MÅ ha fokus på push-ups. Der har jeg en jobb å gjøre. Det andre må jeg bare øve øve og øve på. Det faller på plass. Jeg har tatt treningsfri i påsken, men nå er vi i gang igjen. Har bedt om evaluering til sparringsstripen, så da er vi ett steg nærmere.
Fokus
Pust med magen
Litt hver dag
Alt ordner seg
Ja, og selvforsvar, ho sin sul, selvforsvar, ho sin sul!
torsdag 10. april 2014
71 dager - det nærmer seg
Jeg kan ikke påstå at jeg ikke begynner å merke at jeg er småstresset og nervøs mtp gradering. 71 dager igjen. Da står jeg der på matta med alle de andre. Nervøs og vet at jeg har en heftig treningsdag foran meg, før selve graderingen dagen etter. Jeg både gleder og gruer meg. Har begynt å oppleve en viss form for mestring.
Mandag på dan timen til Master E så gikk jeg og Miss A gjennom siste blokkeringen, alle kombinasjonene og sparkene. I tillegg gikk vi gjennom alle poomsaene. Det eneste vi ikke gjorde var vel selvforsvar. Den er et svakt punkt jeg må øve på, men jeg får vel kanskje slenge gubben litt i gulvet. Ellers sitter nemlig det meste sånn noenlunde. Jeg må øve mer for at det skal oppleves som trygt og at det sitter skikkelig, men det er bedre og bedre. Det er en god følelse.
Tirsdag var jeg på sparringstimen til Master M. Etter påske skal vi ta en evaluering. Jeg spurte nemlig ca hvordan jeg ligger an og han hadde noe å peke på, men han har ikke fått sett nok. Jeg må øve meg på høye spark fordi jeg er myk nok til det. SÅ da må jeg bare det. Og så ønsker de flere dobbelspark. Jeg går jo gjerne mot Frøken L - hun som er omtrent like gal som meg. Digger å sparre med henne. Hun tåler litt. Jeg kan ta i og får jaggu skikkelig igjen også. Samtidig så ser jeg vel ikke best ut ettersom hun er dødsgod. Heldigvis liker jeg utfordringer.
Jeg har også hevet meg på joggetreningen til Frøken N & co. Var med på fredag og i går (onsdag). Merker bedring allerede. Morsomt å løpe igjen. Eller løpe og løpe... småjogge er vel riktigere. Tar det rolig og bygger meg opp så jeg ikke får skader i knær og hofter. I tillegg trenger pusten å øve seg. Vi løper på opplegget til appen "get running". Det er intervalltrening. I uke 1, som jeg er på, så er det 5 minutter gående oppvarming og så 8 runder med 1 min jogging/løping og 1.5 min rask gange. Til slutt 5 minutter rask gange i nedkjøling. Totalt halvtime. Overkommelig tidsperspektiv og trening.
Mandag på dan timen til Master E så gikk jeg og Miss A gjennom siste blokkeringen, alle kombinasjonene og sparkene. I tillegg gikk vi gjennom alle poomsaene. Det eneste vi ikke gjorde var vel selvforsvar. Den er et svakt punkt jeg må øve på, men jeg får vel kanskje slenge gubben litt i gulvet. Ellers sitter nemlig det meste sånn noenlunde. Jeg må øve mer for at det skal oppleves som trygt og at det sitter skikkelig, men det er bedre og bedre. Det er en god følelse.
Tirsdag var jeg på sparringstimen til Master M. Etter påske skal vi ta en evaluering. Jeg spurte nemlig ca hvordan jeg ligger an og han hadde noe å peke på, men han har ikke fått sett nok. Jeg må øve meg på høye spark fordi jeg er myk nok til det. SÅ da må jeg bare det. Og så ønsker de flere dobbelspark. Jeg går jo gjerne mot Frøken L - hun som er omtrent like gal som meg. Digger å sparre med henne. Hun tåler litt. Jeg kan ta i og får jaggu skikkelig igjen også. Samtidig så ser jeg vel ikke best ut ettersom hun er dødsgod. Heldigvis liker jeg utfordringer.
Jeg har også hevet meg på joggetreningen til Frøken N & co. Var med på fredag og i går (onsdag). Merker bedring allerede. Morsomt å løpe igjen. Eller løpe og løpe... småjogge er vel riktigere. Tar det rolig og bygger meg opp så jeg ikke får skader i knær og hofter. I tillegg trenger pusten å øve seg. Vi løper på opplegget til appen "get running". Det er intervalltrening. I uke 1, som jeg er på, så er det 5 minutter gående oppvarming og så 8 runder med 1 min jogging/løping og 1.5 min rask gange. Til slutt 5 minutter rask gange i nedkjøling. Totalt halvtime. Overkommelig tidsperspektiv og trening.
torsdag 3. april 2014
Lite blogging og lite trening
Det har blitt lite trening i det siste. Her går jeg fra å trene 4-7 timer i uken og ned til 2-to- timer! Det er uhørt! Sannheten er at litt syk, litt mangel på søvn, av typen 2-3 timer per natt og livet i seg selv, kan innimellom gjøre at ting ikke passer inn i hverandre riktig slik man i utgangspunktet hadde planlagt. I helgen røk jeg på en "bursdagssmell". Ingen trening annet enn treningen som finnes i å passe på 12 7 åringer. Og det er litt jobb i seg selv det. Men ikke akkurat trening. Kunne kanskje trengt en og annen makgi og hosinsul. Kunne også trengt noen låsninger kanskje? Hapkido før neste bursdag!
Helt seriøst så var barn og en super feiring. Tror alle var fornøyde. Det er i hvertfall tilbakemeldingen jeg har fått. Og så fikk vi super hjelp av Frk. Fruktbærta. Hun er bare best!!
Mandag var en god egentrening hvor vi tok oss tid til blokkeringer, kombinasjoner og selvforsvar. Må pugge mer selvforsvar. Blokk og kombinasjoner også egentlig, men sliter med logikken i enkelte av selvforsvarsteknikkene. De stemmer ikke i hodet mitt.
Jeg fikk en liten instruksjonsbok med pilates og en med yoga i bursdagsgave. Det kan jeg jo bruke ti minutter på hver dag. Pugget solhilsen A i går... litt mer øvelse tror jeg gjør seg :-)
Tjallabing. Eller torsdag som det også heter.
Helt seriøst så var barn og en super feiring. Tror alle var fornøyde. Det er i hvertfall tilbakemeldingen jeg har fått. Og så fikk vi super hjelp av Frk. Fruktbærta. Hun er bare best!!
Mandag var en god egentrening hvor vi tok oss tid til blokkeringer, kombinasjoner og selvforsvar. Må pugge mer selvforsvar. Blokk og kombinasjoner også egentlig, men sliter med logikken i enkelte av selvforsvarsteknikkene. De stemmer ikke i hodet mitt.
Jeg fikk en liten instruksjonsbok med pilates og en med yoga i bursdagsgave. Det kan jeg jo bruke ti minutter på hver dag. Pugget solhilsen A i går... litt mer øvelse tror jeg gjør seg :-)
Tjallabing. Eller torsdag som det også heter.
torsdag 27. mars 2014
Frøken Ns sparkepiketrening
Frøken N er genial. Hun har tøffe timer med utfordringer! Jeg kjenner i dag at jeg er øm i kroppen. Følelsen av å virkelig ha trent.
Frøken N har timer som er litt alternative. Hun har ikke løpe rundt i salen til oppvarming. Ikke uten noe attåt. I går var det vanlige klapp på skulderen og ta sit-ups, eller rygghev. Det siste gjør vi altfor sjeldent! Og så la hun til tupp i rumpa. Hvor genialt. En så liten vri gjorde leken akkurat litt morsommere.
Det er sparkeuke så vi fikk sparket masse også. Mye var for å få fart i bena, få opp blodpumpa og få treningseffekten. Noe er også teknisk. Genail trening. Jeg var deilig sliten da jeg kom hjem i går. Det var også Frøken L. Nå er sistnevnte litt "gal" - ikke helt som alle oss andre - men der så man at hun smilte mer og mer i løpet av timen. Ørene var det eneste som hindret at toppen av skallen ramlet av.
Super trening Frøken N. Vi digger deg!
Frøken N har timer som er litt alternative. Hun har ikke løpe rundt i salen til oppvarming. Ikke uten noe attåt. I går var det vanlige klapp på skulderen og ta sit-ups, eller rygghev. Det siste gjør vi altfor sjeldent! Og så la hun til tupp i rumpa. Hvor genialt. En så liten vri gjorde leken akkurat litt morsommere.
Det er sparkeuke så vi fikk sparket masse også. Mye var for å få fart i bena, få opp blodpumpa og få treningseffekten. Noe er også teknisk. Genail trening. Jeg var deilig sliten da jeg kom hjem i går. Det var også Frøken L. Nå er sistnevnte litt "gal" - ikke helt som alle oss andre - men der så man at hun smilte mer og mer i løpet av timen. Ørene var det eneste som hindret at toppen av skallen ramlet av.
Super trening Frøken N. Vi digger deg!
tirsdag 25. mars 2014
Det er håp!!!
Det er håp. Øvelse gjør mester sier også det gamle ordtaket. Det tror jeg det er noe i. Mer og mer sitter, og vi nærmer oss å få alt på plass. Hvilken lykke.
To steg tilbake. Jeg var på dan grads trening med Master B i går. Vi var tre stykker der. Frk Fruktbærte, jeg og min faste treningspartner, Fru Yoga. Skikkelig PT. Vi fikk gått Koryo masse og mange tilbakemeldinger: Ikke gå opp. Ikke stive ben, da stabber dere. Knekk i knærne. Vend med svikt/bøy i knærne. Diradora... jaaaa!! Der har vi den. Vi fikk det til til slutt. Hele Koryo ble ganske bra, og da stoppet Master B oss. Neste poomsae når Koryo satt.
Vi fikk gått Pal- jang i ti minutter også. Der er det litt jobb igjen. Mye av jobben er det samme som vi har gjort på Chill-jang og Koryo:
- Svikt i knærne
- Blikket
- Ikke stive ben
- Gå via senter
-"Skarphet" i teknikkene
Her er det bare å pugge, men det er håp. Vi kjører på og satser på at det sitter til gradering som begynner om 87 dager.
To steg tilbake. Jeg var på dan grads trening med Master B i går. Vi var tre stykker der. Frk Fruktbærte, jeg og min faste treningspartner, Fru Yoga. Skikkelig PT. Vi fikk gått Koryo masse og mange tilbakemeldinger: Ikke gå opp. Ikke stive ben, da stabber dere. Knekk i knærne. Vend med svikt/bøy i knærne. Diradora... jaaaa!! Der har vi den. Vi fikk det til til slutt. Hele Koryo ble ganske bra, og da stoppet Master B oss. Neste poomsae når Koryo satt.
Vi fikk gått Pal- jang i ti minutter også. Der er det litt jobb igjen. Mye av jobben er det samme som vi har gjort på Chill-jang og Koryo:
- Svikt i knærne
- Blikket
- Ikke stive ben
- Gå via senter
-"Skarphet" i teknikkene
Her er det bare å pugge, men det er håp. Vi kjører på og satser på at det sitter til gradering som begynner om 87 dager.
onsdag 19. mars 2014
93 dager til Convention
Og ja jeg teller ned.
Jeg er faktisk antydningsvis litt stressa for dette. Har man små barn i barnehage, som sliter med tenner, så blir det lite søvn, som igjen kan gi endel sykdom, som igjen fører til for lite trening. *sukk* en herlig spiral vi er inne i....
Det var god trening med Master B på mandag. I går kapitulerte jeg og holdt meg hjemme. Jeg virket rett og slett ikke. Det ble kos med familien i stedet, og det er verdt mye det også. Satser på trening i dag og i morgen og så er vi on track. Vi jobber med pussing, teknikker og detaljer. Det er jo ikke så verst? Da er det håp?
Og så er det styrkekravene. Jobber litt med å finne motivasjonen til å øve meg på Push-ups... Men jeg må jo bare.
Jeg er faktisk antydningsvis litt stressa for dette. Har man små barn i barnehage, som sliter med tenner, så blir det lite søvn, som igjen kan gi endel sykdom, som igjen fører til for lite trening. *sukk* en herlig spiral vi er inne i....
Det var god trening med Master B på mandag. I går kapitulerte jeg og holdt meg hjemme. Jeg virket rett og slett ikke. Det ble kos med familien i stedet, og det er verdt mye det også. Satser på trening i dag og i morgen og så er vi on track. Vi jobber med pussing, teknikker og detaljer. Det er jo ikke så verst? Da er det håp?
Og så er det styrkekravene. Jobber litt med å finne motivasjonen til å øve meg på Push-ups... Men jeg må jo bare.
fredag 14. mars 2014
98 dager igjen 14 uker
Lille frøken L minnet meg i går på at det nå nærmer seg gradering. 100 dager til graderingsdagen. I dag er det 98 dager til convention starter, og 99 dager til graderingsdagen. Jeg har derfor laget meg en nedtelling, og skal minne meg selv på styrkekravene. De må jeg ha i boks. Sååå...i dag MÅ jeg klage i hvertfall 1 pushup helt ned. Klarer jeg flere så er jo det bare gulle godt. Dette må jeg bare fortsette med frem til gradering rett og slett.
Nå sitter Chill-jang ganske godt. Det løsnet på en av Master E sine timer. Hold deg nede hold deg nede, ikke opp!! aaaah... En gang til!... Jaaaa... sånn, det var bedre!
Koryo er heller ikke aller verst, men både den og pal.-jang må flikkes mer på. I tillegg må jeg huske det andre som skal gjennomgås, og jeg må pugge spark. Det sitter endel uvaner i kroppen. Noe har jeg også lært annerledes i NTN enn man gjør det i WTF og Mudo. Blant annet mener jeg å huske at jeg lærte dwitchagi som endte med kroppen i samme posisjon omtrent som et yopcha jirurgi. Momdollyo er for meg et omvent dollyo-chagi (rundspark), og ikke som det skal være nå, et omvendt hook-spark. Men det er bare å pugge dette på samme måten som man må pugge akademisk kunnskap. Gjenta, gjøre om og gjøre om.
Men jeg er igjen inne i en periode hvor det er supermorro. Jeg er tilbake på sparringstimene. Merker at jeg har blitt i dårligere form, men også at det kommer seg svært raskt når jeg er der på den harde timen.
Nå må vi få på plass rommet til Vesla hjemme, sånn at vi får ryddet treningsrommet, så kan vi trene hjemme også. Og så synger fuglene, det er sol og våren er på vei.
Livet er nå ganske så herlig.
Nå sitter Chill-jang ganske godt. Det løsnet på en av Master E sine timer. Hold deg nede hold deg nede, ikke opp!! aaaah... En gang til!... Jaaaa... sånn, det var bedre!
Koryo er heller ikke aller verst, men både den og pal.-jang må flikkes mer på. I tillegg må jeg huske det andre som skal gjennomgås, og jeg må pugge spark. Det sitter endel uvaner i kroppen. Noe har jeg også lært annerledes i NTN enn man gjør det i WTF og Mudo. Blant annet mener jeg å huske at jeg lærte dwitchagi som endte med kroppen i samme posisjon omtrent som et yopcha jirurgi. Momdollyo er for meg et omvent dollyo-chagi (rundspark), og ikke som det skal være nå, et omvendt hook-spark. Men det er bare å pugge dette på samme måten som man må pugge akademisk kunnskap. Gjenta, gjøre om og gjøre om.
Men jeg er igjen inne i en periode hvor det er supermorro. Jeg er tilbake på sparringstimene. Merker at jeg har blitt i dårligere form, men også at det kommer seg svært raskt når jeg er der på den harde timen.
Nå må vi få på plass rommet til Vesla hjemme, sånn at vi får ryddet treningsrommet, så kan vi trene hjemme også. Og så synger fuglene, det er sol og våren er på vei.
Livet er nå ganske så herlig.
tirsdag 4. mars 2014
Ikke helt håpløst
I går fikk jeg vært på egentreningen til Master E igjen. Fantastisk deilig. Startet med å være fullstendig håpløs, panneklask :-) Avsluttet med at han var godt fornøyd med Chill-jang. Jeg hadde fokus på å gå lavt - holde meg nede - og vendinger. Jeg har slitt med å bli for stiv i bena og at jeg mister balansen i vendingene. Noe er rett og slett fordi jeg ikke er sterk noe, og noe er fordi jeg er lat. Dette øvde jeg masse på i går, og kjente selv stor forskjell fra start til slutt!!
Gikk også raskt gjennom blokkeringene og kombinasjonene og fikk det godkjent. Da må jeg pugge selvforsvar og Pal-jang og Koryo, og spark, så nærmer vi oss mer og mer. Det er drøyt tre måneder igjen,s å jeg må bare henge i. Må øve på brekking og styrke også. Til slutt må jeg pirke og pirke på detaljene.
All in all er jeg superfornøyd med treningen i går!!
I dag har jeg vært til behandling for ryggen min som er låst og vond. Det hjalp godt, men trenger mer av det kjenner jeg. Selv om det bare er få timer siden jeg var der, så merker jeg allerede nå at jeg er på vei til å låse meg igjen. Not good. Tilbake om en uke og godt er det.
Sparring i kveld and looking forward to it!
Gikk også raskt gjennom blokkeringene og kombinasjonene og fikk det godkjent. Da må jeg pugge selvforsvar og Pal-jang og Koryo, og spark, så nærmer vi oss mer og mer. Det er drøyt tre måneder igjen,s å jeg må bare henge i. Må øve på brekking og styrke også. Til slutt må jeg pirke og pirke på detaljene.
All in all er jeg superfornøyd med treningen i går!!
I dag har jeg vært til behandling for ryggen min som er låst og vond. Det hjalp godt, men trenger mer av det kjenner jeg. Selv om det bare er få timer siden jeg var der, så merker jeg allerede nå at jeg er på vei til å låse meg igjen. Not good. Tilbake om en uke og godt er det.
Sparring i kveld and looking forward to it!
onsdag 26. februar 2014
Polar Loop
Jeg har kjøpt en ny dings. En polar loop. Dødsmorsom dings. Jeg digger jo dingser generelt, og ting som inspirerer til trening osv digger jeg enda mer.
Denne ser ut som et svart armbådn, og har rødt ledlys. Det viser tid, aktivitet - med hvor mye mer aktivitet du må være i for å oppnå dagens aktivitetsmål, antall forbrente kalorier og stegteller. Den registrerer også søvnkvalitet, noe som er ganske greit når jeg påstår at Vesla har holdt meg mer våken enn samboeren har fått med seg. Nå kan jeg vise til urolige perioder på registreringen :-D
I går på sparringstreningen (ja, jeg beholdt den på under underarmsbeskyttelsen) så registrerte den ca 6 000 skritt og mer enn nok forbrente kalorier for å oppnå dagens mål.
Superkul dings!
Du finner den og mer informasjon på polarloop sin hjemmeside. Den kommer med egen appel app og greier også. Det gjør det enda morsommere. Se også her for mer informasjon.
Denne ser ut som et svart armbådn, og har rødt ledlys. Det viser tid, aktivitet - med hvor mye mer aktivitet du må være i for å oppnå dagens aktivitetsmål, antall forbrente kalorier og stegteller. Den registrerer også søvnkvalitet, noe som er ganske greit når jeg påstår at Vesla har holdt meg mer våken enn samboeren har fått med seg. Nå kan jeg vise til urolige perioder på registreringen :-D
I går på sparringstreningen (ja, jeg beholdt den på under underarmsbeskyttelsen) så registrerte den ca 6 000 skritt og mer enn nok forbrente kalorier for å oppnå dagens mål.
Superkul dings!
Du finner den og mer informasjon på polarloop sin hjemmeside. Den kommer med egen appel app og greier også. Det gjør det enda morsommere. Se også her for mer informasjon.
Sparring!!!!!!!!!
I går var jeg på sparring igjen. Første på lang lang tid. Og gud så mye lykkeligere jeg ble!!
Ok, litt tilbake i tid..... For et par uker siden låste musklene i ryggen min seg. Fra hofte/nederst i ryggen og opp til pannen. Jeg har gått med hodepine i over to uker. Knasker Ibux og Paracet, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg unngår så langt jeg kan å ta piller, men til slutt måtte jeg. Etter å ha knasket piller i halvannen uke, forsøkt å løsne musklene med spikermatte og massasjepute (shiatsu massasje), kapitulerte jeg og ringte legen for henvisning til manuellterapeut. Man kan få time uten henvisning også, men de koster ca kr 600 for første konsultasjon og kr 400 per konsultasjon deretter. Jeg trenger mange, så det er virkelig helt uaktuelt!
De fleste manuellterapeuter med refusjonsavtale har fire - 4 - måneders ventetid!!! Det er fint! Heldigvis fant jeg en som skjønte at jeg var fullstendig desperat, og som klarte å snike meg innimellom. Han ligger nærme hjemme også, så det blir litt på vei til/fra jobb. Første time om en uke, og jeg gleder meg.
I helgen låste ryggen seg, partiet omtrent der bhn går på tvers. Jeg fikk knapt puste og tårene bare rant. Jeg har fibromyalgi, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Det er kort sagt en kronisk muskelsmertesykdom som går på at smertereseptorene ikke virker helt som de skal. Jeg produserer for lite av smerte og lykkehormonet serotonin, som kan gi rot i musklene. Vanligvis tar jeg medisin, men når jeg nå ammer, så kan jeg jo ikke det. Stort sett klarer jeg også å holde det i sjakk ved kosthold, (ikke sukker, hvetemel/gluten, stivelse) og trening så jeg blir gjennomvarm i musklene. Jeg har nok skeiet ut litt (sånn piiiiiiiittelitt) med sjokkis i det siste. Og det straffer seg visst. Se forøvrig norsk fibromyalgiforbund for mer informasjon om du er interessert.
Sånn, det var en kort gjennomgang av fysikken :-P
I går dro jeg på sparring igjen. Med Master M. Fantastisk trening!! I går var han hard med oss og det var himmel!! Jeg gikk mot senterets kuleste, Miss LL. Hun har så sinnsykt kontroll at det er virkelig gøy å trene med henne. I tillegg til at hun tar i litt så jeg kjenner når hun treffer. Vi sparket mye. Tekniske spark. Ros fikk jeg og. Det er gøy. Kjente at jeg var virkelig svett og sliten på slutten. Vi skulle også gå momdollyo, men da sa nakken min stopp. Ble svimmel og kvalm. Alt annet gikk finfint, men rotasjonsspark gikk ikke. Måtte også gi meg på slutten av styrketreningen, men sånn er det.
Super trening. Kjempegøy. Også var Mudo-bestemor der også. Vandrende taekwon-do oppslag som jeg savner masse nå som jeg ikke får vært med på dagklassen.
Har forresten kjøpt en ny dings også... se et annet innlegg :-)
Ok, litt tilbake i tid..... For et par uker siden låste musklene i ryggen min seg. Fra hofte/nederst i ryggen og opp til pannen. Jeg har gått med hodepine i over to uker. Knasker Ibux og Paracet, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg unngår så langt jeg kan å ta piller, men til slutt måtte jeg. Etter å ha knasket piller i halvannen uke, forsøkt å løsne musklene med spikermatte og massasjepute (shiatsu massasje), kapitulerte jeg og ringte legen for henvisning til manuellterapeut. Man kan få time uten henvisning også, men de koster ca kr 600 for første konsultasjon og kr 400 per konsultasjon deretter. Jeg trenger mange, så det er virkelig helt uaktuelt!
De fleste manuellterapeuter med refusjonsavtale har fire - 4 - måneders ventetid!!! Det er fint! Heldigvis fant jeg en som skjønte at jeg var fullstendig desperat, og som klarte å snike meg innimellom. Han ligger nærme hjemme også, så det blir litt på vei til/fra jobb. Første time om en uke, og jeg gleder meg.
I helgen låste ryggen seg, partiet omtrent der bhn går på tvers. Jeg fikk knapt puste og tårene bare rant. Jeg har fibromyalgi, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Det er kort sagt en kronisk muskelsmertesykdom som går på at smertereseptorene ikke virker helt som de skal. Jeg produserer for lite av smerte og lykkehormonet serotonin, som kan gi rot i musklene. Vanligvis tar jeg medisin, men når jeg nå ammer, så kan jeg jo ikke det. Stort sett klarer jeg også å holde det i sjakk ved kosthold, (ikke sukker, hvetemel/gluten, stivelse) og trening så jeg blir gjennomvarm i musklene. Jeg har nok skeiet ut litt (sånn piiiiiiiittelitt) med sjokkis i det siste. Og det straffer seg visst. Se forøvrig norsk fibromyalgiforbund for mer informasjon om du er interessert.
Sånn, det var en kort gjennomgang av fysikken :-P
I går dro jeg på sparring igjen. Med Master M. Fantastisk trening!! I går var han hard med oss og det var himmel!! Jeg gikk mot senterets kuleste, Miss LL. Hun har så sinnsykt kontroll at det er virkelig gøy å trene med henne. I tillegg til at hun tar i litt så jeg kjenner når hun treffer. Vi sparket mye. Tekniske spark. Ros fikk jeg og. Det er gøy. Kjente at jeg var virkelig svett og sliten på slutten. Vi skulle også gå momdollyo, men da sa nakken min stopp. Ble svimmel og kvalm. Alt annet gikk finfint, men rotasjonsspark gikk ikke. Måtte også gi meg på slutten av styrketreningen, men sånn er det.
Super trening. Kjempegøy. Også var Mudo-bestemor der også. Vandrende taekwon-do oppslag som jeg savner masse nå som jeg ikke får vært med på dagklassen.
Har forresten kjøpt en ny dings også... se et annet innlegg :-)
fredag 21. februar 2014
Grunnteknikker
Verdens beste N hadde trening i går, selv om senteret egentlig har stengt i vinterferien. N har alltid supre treninger som både er harde og lærerike! I går var det egentlig et fokus på egentrening, men samtidig så styrte hun showet.
Vi skulle gå grunnteknikker, noe vi generelt gjør for lite av løsrevet fra poomsaene. Men i hvertfall så skulle vi krysse salen i lang stilling, L-stilling og "kattestilling" og med ulike håndteknikker. De fleste gikk ganske bra egentlig. Oppdaget at jeg har en annen ansetning på høy underarmsblokk enn de har lært på Mudo. Jeg må dobbeltsjekket med M og Master B om jeg kan få bruke den jeg har lært, for den var vanskelig å gjøre om.
EN annen ting vi oppdaget var at vi går grunnteknikkene for sjeldent. Og det oppdaget vi igjen og igjen. N har sagt hun skal forsøke å få til en lørdag i måneden ca hvor vi kan gå grunnteknikker og poomsae. Det vi oppdaget i går nemlig, var at teknikk nr 5 i sah-jang (gween jin), var fryktelig vanskelig å gjøre på begge sider. Vi fikk det faktisk ikke til. Dette er teknikken der man snur nedover i salen, lang stilling (apkoobi), og gjør en blokk med venstre hånd (Olgol makgi) og et knivhåndsslag mot halsen (sonnal olgol jirurgi). Dette fungerer helt fint om man gjør det som vi lærer i sah-jang. Men da vi skulle bevege oss nedover og blokkere med høyre hånd og slå med venstre, da ble det tull og ball. Ganske morsom oppdagelse for oss alle sammen. SÅ igjen, vi går grunnteknikker altfor sjeldent. Jeg tror jeg skal øve meg på å bryte ned poomsaene i grunnteknikkene og bare øve på dem noen treninger. Og så kan jeg jo sette sammen til hele poomsaene på slutten av treningene.
Ellers er det nå straks helg
Vi skulle gå grunnteknikker, noe vi generelt gjør for lite av løsrevet fra poomsaene. Men i hvertfall så skulle vi krysse salen i lang stilling, L-stilling og "kattestilling" og med ulike håndteknikker. De fleste gikk ganske bra egentlig. Oppdaget at jeg har en annen ansetning på høy underarmsblokk enn de har lært på Mudo. Jeg må dobbeltsjekket med M og Master B om jeg kan få bruke den jeg har lært, for den var vanskelig å gjøre om.
EN annen ting vi oppdaget var at vi går grunnteknikkene for sjeldent. Og det oppdaget vi igjen og igjen. N har sagt hun skal forsøke å få til en lørdag i måneden ca hvor vi kan gå grunnteknikker og poomsae. Det vi oppdaget i går nemlig, var at teknikk nr 5 i sah-jang (gween jin), var fryktelig vanskelig å gjøre på begge sider. Vi fikk det faktisk ikke til. Dette er teknikken der man snur nedover i salen, lang stilling (apkoobi), og gjør en blokk med venstre hånd (Olgol makgi) og et knivhåndsslag mot halsen (sonnal olgol jirurgi). Dette fungerer helt fint om man gjør det som vi lærer i sah-jang. Men da vi skulle bevege oss nedover og blokkere med høyre hånd og slå med venstre, da ble det tull og ball. Ganske morsom oppdagelse for oss alle sammen. SÅ igjen, vi går grunnteknikker altfor sjeldent. Jeg tror jeg skal øve meg på å bryte ned poomsaene i grunnteknikkene og bare øve på dem noen treninger. Og så kan jeg jo sette sammen til hele poomsaene på slutten av treningene.
Ellers er det nå straks helg
onsdag 19. februar 2014
Tiden flyr...
Nå er det lenge siden jeg har fått skrevet. Det har forsåvidt vært en periode med lite eller ingen trening også. Sykdom hit og dit og møter og det hele. Vi må vel bare regne med det når vi har smått i barnehage. Vesla holder også på å få tenner og det er V-O-N-D-T. Hun er stort sett bare blid og glad, men hun våkner om natten og lager leven. Selv om det ikke er hyl så er det slitsomt å ikke få sove. Men det er bare en periode.
I tillegg til at Vesla har vondt i munnen, så sliter jeg med ryggen. Jeg trenger skikkelig hard trening kombinert med litt hjelp fra en eller annen behandler. Jeg kjenner at fibromyalgien er vanskelig med meg nå og ettersom jeg ammer, så kan jeg ikke ta medisiner heller. Men litt trening, litt behandling og riktig mat så faller det meste på plass igjen. Har bare en periode med aua først.
Akkurat nå har jeg planer og drømmer jeg jobber med også. Ingenting som er så spesifikt at det er noe å fortelle om, men det er godt å ha noen mål ikke sant? Ha noe å drømme om og forsøke å strekke seg etter? Jeg syns i hvertfall det. Og får jeg dette til så er det bare enda bedre!!
Men først og fremst må jeg få trent mer. Jeg må bli i MYE bedre form mot sommeren og gradering! Komme litt på plass, trene på Mudo, og i tillegg en eller to småøkter hjemme hver dag. Tenker at rydding og oppussing er å regne som en treningsøkt :-)
Til slutt, selv om jeg har vondt i stort sett hele ryggen og hodet så kjenner jeg at dette blir en heeeeerlig onsdag!!!
I tillegg til at Vesla har vondt i munnen, så sliter jeg med ryggen. Jeg trenger skikkelig hard trening kombinert med litt hjelp fra en eller annen behandler. Jeg kjenner at fibromyalgien er vanskelig med meg nå og ettersom jeg ammer, så kan jeg ikke ta medisiner heller. Men litt trening, litt behandling og riktig mat så faller det meste på plass igjen. Har bare en periode med aua først.
Akkurat nå har jeg planer og drømmer jeg jobber med også. Ingenting som er så spesifikt at det er noe å fortelle om, men det er godt å ha noen mål ikke sant? Ha noe å drømme om og forsøke å strekke seg etter? Jeg syns i hvertfall det. Og får jeg dette til så er det bare enda bedre!!
Men først og fremst må jeg få trent mer. Jeg må bli i MYE bedre form mot sommeren og gradering! Komme litt på plass, trene på Mudo, og i tillegg en eller to småøkter hjemme hver dag. Tenker at rydding og oppussing er å regne som en treningsøkt :-)
Til slutt, selv om jeg har vondt i stort sett hele ryggen og hodet så kjenner jeg at dette blir en heeeeerlig onsdag!!!
fredag 14. februar 2014
Gripeevnen
I dag er en litt snodig dag. En sånn dag som det ikke er noe som helst spesielt med, men som likevel er litt rar. TIden går usigelig tregt. Tiden går ufattelig fort. Jeg er rastløs og bena ønsker seg en løpetur. Kroppen og spesielt hodet er kjempetrøtt og har bare lyst til å sove.
Jeg er en drøm sveve i det fjerne. Jeg forsøker å gripe fatt i den og trekke den til meg. Den har endel ulemper. Det er mye jobb med den drømmen. Jeg er usikker. Vil jeg? Kan jeg? Jeg har lyst til å slippen. Jeg ønsker å gripe begjærlig og leve drømmen.
Mange opplever nok nettopp disse følelsene innimellom. Spørsmålet er vel helst, som med alt annet i livet, hvordan man håndterer drømmene, følelsene, ønskene.
Jeg er en drøm sveve i det fjerne. Jeg forsøker å gripe fatt i den og trekke den til meg. Den har endel ulemper. Det er mye jobb med den drømmen. Jeg er usikker. Vil jeg? Kan jeg? Jeg har lyst til å slippen. Jeg ønsker å gripe begjærlig og leve drømmen.
Mange opplever nok nettopp disse følelsene innimellom. Spørsmålet er vel helst, som med alt annet i livet, hvordan man håndterer drømmene, følelsene, ønskene.
tirsdag 11. februar 2014
Ikke tenk
Kjenner at kroppen er på plass og jeg er klar for å guffe på med trening igjen. Dessverre får jeg ikke trent i dag, men håper i morgen og torsdag.
Var på trening i går. Egentrening med Master B. Knall som alltid. Vi var tre personer der, så det var nærmest som egentrening å regne. Jeg fikk en oppgave av Master B. Den vanskeligste oppgaven han kunne gi meg egentlig. Da er det jo gjerne også den mest nyttige oppgaven. Jeg fikk beskjed om å ikke tenke. Jeg skulle bare gjøre. De gangene jeg fikk til det så gikk poomsaene ikke så verst faktisk. VI pugge på detaljer og øver og så blir det bedre og bedre. Men det å bare gjøre er et godt poeng.
Jeg sitter og leser boken til Grandmaster Cho om poomsae. Det gir et nytt perspektiv på hvorfor vi trener poomsae, hvordan vi skal trene poomsae og litt om helheten bak spesielt taegukene. Jeg forsøker å dechiffrere palgwe slik at jeg kan gjenkjenne hver gwe - poomsae kombinasjon, men er ikke helt der enda.
jeg håper på litt mer tid snart, slik at jeg har tid til å skrive mer her, men akkurat nå har det vært sykdom og hangling i flere uker. Kommer plutselig litt ovenpå og da renner det nok inn innlegg igjen :-)
Var på trening i går. Egentrening med Master B. Knall som alltid. Vi var tre personer der, så det var nærmest som egentrening å regne. Jeg fikk en oppgave av Master B. Den vanskeligste oppgaven han kunne gi meg egentlig. Da er det jo gjerne også den mest nyttige oppgaven. Jeg fikk beskjed om å ikke tenke. Jeg skulle bare gjøre. De gangene jeg fikk til det så gikk poomsaene ikke så verst faktisk. VI pugge på detaljer og øver og så blir det bedre og bedre. Men det å bare gjøre er et godt poeng.
Jeg sitter og leser boken til Grandmaster Cho om poomsae. Det gir et nytt perspektiv på hvorfor vi trener poomsae, hvordan vi skal trene poomsae og litt om helheten bak spesielt taegukene. Jeg forsøker å dechiffrere palgwe slik at jeg kan gjenkjenne hver gwe - poomsae kombinasjon, men er ikke helt der enda.
jeg håper på litt mer tid snart, slik at jeg har tid til å skrive mer her, men akkurat nå har det vært sykdom og hangling i flere uker. Kommer plutselig litt ovenpå og da renner det nok inn innlegg igjen :-)
tirsdag 4. februar 2014
Syk og svak og dårlig bak
Etter nesten to uker med sykdom fikk jeg endelig trent igjen både søndag og mandag. JAAAA!!! Og jeg har virkelig begynt å s e verdien av egentrening. Det å kunne pugge poomsaer for meg selv, stoppe der jeg ikke er fornøyd og så gå videre. Gulle godt. I tillegg Har master B masse god, og klare, tilbakemeldinger.
Lykken er å trene!! :-)
Lykken er å trene!! :-)
mandag 27. januar 2014
Off topic... englekort
På jobb er vi noen som for morro skyld trekker engle kort.
Det er små kort med tips for dagen. 
I dag sa mitt kort: Du er fri. 
Og vet dere hva engler der ute... det er jeg!!!
lørdag 25. januar 2014
fredag 24. januar 2014
Over stokk og kniv...
I går hadde master M en genial selvforsvarstime i Master Class. Jeg syns ofte selvforsvar kan bli litt kjedelig og ikke minst vondt. I går varmet vi opp med Finnmarkas taekwondo-datter, la oss bare kalle henne Miss G (super morsom og kunnskapsrik dame forresten). Ok oppvarming. Fikk beskjed om å bli skikkelig varme, og da startet vi med jogging. Jeg kan jogge både langt og lenge, men jeg kan ikke starte med det. Da slår astmaen min raskt inn. Spesielt om det er litt varmt og fuktig. Og det var det i går. Jeg klarte å ta tilstrekkelig med pauser til å unngå et skikkelig anfall, men kjente det røsket og var vondt i lungene.
Etter oppvarming kom Master M inn. Regnet med at esken han hadde med seg inneholdende stokker (og kniver viste det seg), var kun til svartbeltene. De trener litt med det sånn innimellom, og de høyere gradene har det som pensum.
Vi startet med forskjellige løsrivninger. En fortsatt del av oppvarmingen, og minnet kanskje litt om grappling? Endte i hvertfall med en del bakkekamp. Morsomt å få testet hvordan det er å få løsrevet seg når motstanderen faktisk holder deg i ulike grep som ikke er så lett å komme ut av. Det var både holding av arm, rundt overkropp, liggende med motstander overskrevs og mellom bena, og sittende bak med nakkegrep. Kjempemorsomt. Han jeg gikk med er sterk. Jeg mener RÅSTERK. Ikke bare bare å komme seg løs uten bruk av slag eller spark.
Etter at vi hadde buktet og vridd og holdt fast halve timen, så fikk vi prøve selvforsvar mot stokk og kniv. DØDSMORRO!! Dette har jeg aldri vært med på før. Virkelig inspirerende. Nå så jeg også at de enkle teknikkene vi lærer på lavere grad faktisk har noe for seg. Både i forhold til at de faktisk virker i enkelte situasjoner, og for at vi må lære de enkle grepene først og fremst.
Vi avsluttet med oh-jang og koryo, og til slutt litt push-ups og planke. Dette var ikke den hardeste timen på lenge, men absolutt den morsomste!!!
Etter oppvarming kom Master M inn. Regnet med at esken han hadde med seg inneholdende stokker (og kniver viste det seg), var kun til svartbeltene. De trener litt med det sånn innimellom, og de høyere gradene har det som pensum.
Vi startet med forskjellige løsrivninger. En fortsatt del av oppvarmingen, og minnet kanskje litt om grappling? Endte i hvertfall med en del bakkekamp. Morsomt å få testet hvordan det er å få løsrevet seg når motstanderen faktisk holder deg i ulike grep som ikke er så lett å komme ut av. Det var både holding av arm, rundt overkropp, liggende med motstander overskrevs og mellom bena, og sittende bak med nakkegrep. Kjempemorsomt. Han jeg gikk med er sterk. Jeg mener RÅSTERK. Ikke bare bare å komme seg løs uten bruk av slag eller spark.
Etter at vi hadde buktet og vridd og holdt fast halve timen, så fikk vi prøve selvforsvar mot stokk og kniv. DØDSMORRO!! Dette har jeg aldri vært med på før. Virkelig inspirerende. Nå så jeg også at de enkle teknikkene vi lærer på lavere grad faktisk har noe for seg. Både i forhold til at de faktisk virker i enkelte situasjoner, og for at vi må lære de enkle grepene først og fremst.
Vi avsluttet med oh-jang og koryo, og til slutt litt push-ups og planke. Dette var ikke den hardeste timen på lenge, men absolutt den morsomste!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)