Off topic... englekort

På jobb er vi noen som for morro skyld trekker engle kort.

 Det er små kort med  tips for dagen. 

I dag sa mitt kort: Du er fri. 

Og vet dere hva engler der ute... det er jeg!!!

Treninger

Over stokk og kniv...

I går hadde master M en genial selvforsvarstime i Master Class. Jeg syns ofte selvforsvar kan bli litt kjedelig og ikke minst vondt. I går varmet vi opp med Finnmarkas taekwondo-datter, la oss bare kalle henne Miss G (super morsom og kunnskapsrik dame forresten). Ok oppvarming. Fikk beskjed om å bli skikkelig varme, og da startet vi med jogging. Jeg kan jogge både langt og lenge, men jeg kan ikke starte med det. Da slår astmaen min raskt inn. Spesielt om det er litt varmt og fuktig. Og det var det i går. Jeg klarte å ta tilstrekkelig med pauser til å unngå et skikkelig anfall, men kjente det røsket og var vondt i lungene.

Etter oppvarming kom Master M inn. Regnet med at esken han hadde med seg inneholdende stokker (og kniver viste det seg), var kun til svartbeltene. De trener litt med det sånn innimellom, og de høyere gradene har det som pensum.

Vi startet med forskjellige løsrivninger. En fortsatt del av oppvarmingen, og minnet kanskje litt om grappling? Endte i hvertfall med en del bakkekamp. Morsomt å få testet hvordan det er å få løsrevet seg når motstanderen faktisk holder deg i ulike grep som ikke er så lett å komme ut av. Det var både holding av arm, rundt overkropp, liggende med motstander overskrevs og mellom bena, og sittende bak med nakkegrep. Kjempemorsomt. Han jeg gikk med er sterk. Jeg mener RÅSTERK. Ikke bare bare å komme seg løs uten bruk av slag eller spark.

Etter at vi hadde buktet og vridd og holdt fast halve timen, så fikk vi prøve selvforsvar mot stokk og kniv. DØDSMORRO!! Dette har jeg aldri vært med på før. Virkelig inspirerende. Nå så jeg også at de enkle teknikkene vi lærer på lavere grad faktisk har noe for seg. Både i forhold til at de faktisk virker i enkelte situasjoner, og for at vi må lære de enkle grepene først og fremst.

Vi avsluttet med oh-jang og koryo, og til slutt litt push-ups og planke. Dette var ikke den hardeste timen på lenge, men absolutt den morsomste!!!

Koreanske ord og gloser

Hana
Dull/tull

• WTF                                    NTN/ITF                                Norsk
• Sonnal                                  Sonkal                                     Knivhånd
• Balnal                                   Balkal                                      Knivfot
• Are                                       Najunde                                   Lav
• Momtong                             Nopunde                                  Middels (solar plexus ca)
• Olgul                                    Kaunde                                    Høy (hodehøyde)
• Makki                                   Makgi                                      Blokk

Tid er noe man tar og ikke noe man har

Og så er det en sannhet med modifiksajoner. Jeg har syk baby og da har jeg ikke tid å ta til stort annet enn det. Det ble ingen trening i går, og i dag skal Mannen få trene. Da blir det ingen i dag heller. Kjenner det klør i bena og hele kroppen er urolig og rastløs. Håper babyen sover så jeg i hvertfall kan få til litt hjemme i egen stue, selv om jeg tviler på det.

Når tiden blir spist av syke barn så får jeg ikke utløp for skrivekløen heller. Kjenner en rastløshet som ligger bak i ryggraden ved skulderbladene hele tiden. Det er så mye som vil ut, og så får jeg ikke anledning! Har et par jobbsøknader jeg skulle sett mer på også. Men, vi får være litt Eckhart Tolle: Be in the present moment. Det er alt som eksisterer. Alt annet er projeksjoner av hjernen og ikke reelle.

Ny uke, nye treninger

Endelig mandag! Nye treninger og jeg gleder meg allerede. Har masse energi i bena og kroppen og hadde faktisk litt vanskelig for å finne roen i kroppen i går kveld da jeg skulle sove.

Hadde en finfin økt på Mudo med Miss K. Vi kjørte styrke med 7mw. Et genialt styrkeprogram på kjernemuskulatur, som tar ... nettopp... 7 minutter. Ble litt småpusete i går ettersom vi aldri har testet det før, men dette kan jeg bruke mer. Innimmelom de to rundene med 7mw gikk vi poomsaer. Sambo fikk også gått poomsaer, så vi er i gang.

I dag er det Master B og egentrening. Med litt flaks så er vi like mange der i dag som forrige mandag. Da var vi meg og en til. Supert.

Ha en herlig mudo-uke!!

En dag uten trening...

... er en dag uten mening. I hvertfall når det er snakk om å ikke trene taekwon-do.

Det ble ingen trening i går. Ikke master class eller annet. Samboeren måtte på et foreldremøte for sin eldste datter, og Vesla vår sliter med at det kommer flere tenner. Da ble det hverken trening på Mudo eller hjemme for meg. Det kribler og kiler derfor i bena i dag. Sliter litt med å holde fysisk fokus, men det går seg vel til. Godt man har hev-senke-pult.....

Ikke blir det trening på meg senere i dag heller, med mindre lille-salen er ledig så jeg kan gå poomsaene. Høvdingen skal på dobbel trening. Først tigertrening og så tiger sparring. Tøffeste gutten jeg vet om! Flinkeste også.

Forøvrig kan jeg "trene" på kontoret. Jeg kan øve både på gangen i poomsaene, blokkeringene og kombinasjonene. I tillegg kan jeg øve meg på å ha vekten fremover på tåballen når jeg står og går, gå via senter og være bevisst på bevegelse ift å gå "flatt". Jeg har tro på at denne hverdagstreningen har betydning for at jeg skal få til dette her når det gjelder. Og det å få vekten av hælen kan nok ha betydning for ryggen min også...

Og da får jeg en dag uten trening men med mening likevel :-)

Dan-gradtrening

Det gir alltid en boost for selvtilliten når master klasker seg i pannen, ser ned - litt oppgitt - og sier: "Det er godt det er lenge til juni."

VI har en brutalt ærlig master hos oss. Han sier det som det er og mange blir fornærmet eller lei seg. Jeg digger ham! Her får jeg klare og tydelige tilbakemeldinger. Jeg vet hva jeg må bli bedre på. Jeg vet også at fortsetter jeg å trene for ham, så vil jeg klare dette!! Master B er gull!!

I går var det egentrening for dangrad 2014 som han har. Vi var to som trente og som skal opp nå til sommeren. Snakk om gulltrening!! Privatundervisning. Jeg må sitere en av de andre jeg trener med: "Jeg går aldri fra Masater B sin trening uten å ha lært noe nytt."

For egen del har jeg noen grunnleggende punkter jeg må jobbe med:
- Slutte å være lat! Jeg flytter ikke og vrir ikke bena/føttene skikkelig.
- Jobbe med å få vekten frem. Jeg tror litt av grunnen til at jeg opplever selv at jeg er tung i sessen er fordi jeg har for mye vekt bakpå og på hælen. Jeg må frem og få vekten på tåballen. Det krever en annen styrke også, så her har jeg masse å jobbe med. Dette henger også sammen med neste punkt;
- Få kontroll på balansepunktet/bevege meg via senter. Jeg lager for stor bevegelse i bena når jeg skal snu, bytte stilling, rotere osv (morsom motsetning til første punktet ikke sant?).
- Legge av meg NTN.

Til det siste så oppdager jeg stadig nye utfordringer fordi jeg har pugget NTN-style. Det sitter så godt i kroppen at den handler automatisk. Her har jeg litt å jobbe med. Droppe sinusbevegelse - gå flatere, føttene pekende samme vei, bredere stillinger (igjen flytte bena) og så var det sikkert noen andre småting.

Egentlig er dette ganske spennende. Jeg leste såvidt i en artikkel for en tid tilbake at tankesett og handlingsmønster gir faste "veibaner" i hjernen. Derfor vi ofte gjentar de mønstrene vi alltid har gjort, både med handling og med tanker/ord. Når vi tenker nytt og handler annerledes, og inkorporerer det mer som et fast mønster, så dannes nye "veier" i hjernen. Altså, det å tenke negativt og leve i fortiden eller fremtiden gir en "veibane" som gjør at vi fortsetter å være negativt fokusert og dveler ved fortiden eller lever for i morgen. De fleste av oss lider av dette. (Alt blir bra eller bedre når jeg bare:
- har mer penger
- er ferdig med eksamen
- blir myndig (Ja, den var myntet på deg lille fruktbærta vår :-))
- blir slankere
- får ny jobb
- osv)
Dersom vi så klarer å bryte dette mønsteret og heller gjøre det til en vane å leve her og nå fullt og helt, tenke gode og positive tanker, så får vi nye veibaner i hjernen. Når de nye banene er ferdig bygget, så er det lettere for hjernen å "velge" dem og man vil lettere være positiv og tilstede.

Jeg har i mange år tenkt at jeg er for stor, for tung, for treg osv osv.. Og da er jeg det. Enkelt og greit. Det har vært riktig fordi jeg har tenkt det riktig. Heretter skal jeg øve ikke bare på det fysiske, men jeg skal fortsette å øve på nuet og positiv tenkning om meg og egen fysikk. Jeg er stor, men jeg er lett. Jeg kan. Jeg får til og jeg vil.

I går skrev jeg på Facebook at jeg følte meg lykkelig fordi EEEEENDELIG mandag. Min mor trodde jeg tullet. Men jeg gjorde ikke det. I dag er det EEEENDELIG tirsdag :-)

Vinterconvention, Evaluering, Prøvegradering

I helgen har det vært Mudo Vinterconvention. En hel helg med bare taekwon-do!! Drømmehelg! For all del: jeg har savnet mann og barn skrekkelig, men jeg har fått trent masse og med andre instruktører enn jeg pleier.

Vel, ett skritt tilbake. I Mudosystemet må man evaluere på enten Sommerconvention eller Vinterconvention før man får lov til å melde seg opp til graderingshelg. Man skal da ha 6-7 timer effektiv trening første dagen. Vi startet med trening lørdag kl 1100. To timer poomsae med en instruktør som driver med konkurranse poomsae. Hun er superdyktig, veldig søt og flink til å lære bort. Det var nok likevel endel som ble frustrert fordi hun lærer bort andre ting og annerledes enn hva mange av de andre instituttene, herunder mitt, gjør. Jeg syns det var morro, for flere av teknikkene falt mer på plass med hennes utførelse. Det hele ble også mykere og mer dynamisk. Jeg ser at jeg må lære mer OM poomsaene for å gå dem enten feminint eller maskulint, og på den måten finne mer forståelse for det jeg egentlig gjør. Sånn i tillegg til at applikasjonene bør komme på plass også.

Etter to timer poomsae hadde vi en time wtf-sparring. Instruktøren er fra "sparrings-instituttet". Her var vi håpløse og det fikk vi høre også. Brutalt, men sikkert sant. Han sa det nå på en ganske tilforlatelig måte, så det var ikke akkurat slik at jeg gikk og gråt. En time lunsjpause og nok en time sparring. Det vi holdt på med var det samme som vi gjøre i sparringstreningen på instituttet, så jeg følte ikke at det traff helt med at vi ikke hadde peiling. Jeg må jobbe mer med avstandsbedømmelsen, men det visste jeg jo egentlig fra før. Mitt aller største handicap er uansett at jeg TROR jeg er fryktelig tung i kroppen. Det er noe som sitter i hodet og som gjør at treningen blir tyngre enn de behøver. Jeg er ikke så tung som jeg tror og jeg får til mer enn jeg innbiller meg. Må øve meg en god del mentalt når det kommer til sparring også.

På dette tidspunktet begynte de fleste å bli slitne. Det er en stor hall med fem matter, mange mennesker og mye lyd. I tillegg skal man prestere fysisk til stadighet og det merkes. De to siste timene hadde vi selvforsvar, kombinasjoner og blokkeringer. Samtidig drev de som skulle gradere seg med brekking. Det tok MYE oppmerksomhet. Spennende å følge med på om folk klarer brekkingen. Det trener vi altfor lite på. Enda så morro det er!

Jeg var nok høy ganske lenge etter endt trening. Da jeg kom hjem følte jeg meg hverken sliten eller sulten, men da jeg la Vesla og med det plasserte eget legeme i horisontal posisjon... Da sovnet kroppen. Jeg skulle egentlig være opp litt til og ha tid med kjæresten min, men kroppen lystret rett og slett ikke, og det var bare å sovne.

Egentlig var det like greit å sovne såpass tidlig på lørdag kveld. Søndagen startet nemlig kl 10. Da skulle vi være våkne og klare på matta. Vi måtte også gjennom en prøvegradering - gjennomført som en gradering. Veldig mange deltakere på seminaret, og man ble delt inn i grupper på 6, tror det var 5 grupper totalt, så dette tok tid. Pal-jang, Koryo, selvforsvar, kombinasjoner og blokkeringer. Deretter ny pause og så sparring. Laaaang dag dette også. Til slutt fikk vi et evalueringsskjema hvor det sto tallkarakterer (1-3) og noen kommentarer. Jeg er ikke helt sikker på hva dommerne så, for de ga noen tilbakemeldinger som passet bedre på min motstander, som ikke fikk de tilbakemeldingene. Men jeg vet at det stemmer for egen del også, tross alt, så jeg tar det som konstruktivt og skal fortsette å jobbe med det frem mot gradering til sommeren. 

Totalt sett er opplevelsen positiv. Det er likevel noe som kan forbedres, blant annet å ikke blande juniorer og ungdom/voksne. I tillegg er Convention dyrt. Opplegget er litt ustrukturert og kunne vært gjort mer ut av. Som en av de andre deltakerne påpekte, så hadde det vært på sin plass om man hadde en skikkelig velkomst første dagen med informasjon om masterne, hvor man kunne få svar på det man måtte lure på (et sekretariat), hvor det var rømningsveier osv. I tillegg er det for mange på en matte, så det er umulig å høre hva instruktøren sier og man må bare gjøre sitt beste for å lære noe av dette.

Jeg har hatt en topp helg, og vil gjerne ha flere slike treningshelger. Forøvrig er supportteamet på mitt institutt enestående på flere måter:
1. Vi er de eneste som har et supportteam
2. Vi får frukt i pausene, som deles ut rundt på mattene, i tillegg til at vi kan hente selv
3. Vi får varmmat i lunsjpausen

Helt fantastisk og her skal det berømmes, og da spesielt de to søteste som gikk rundt med frukten til oss!!!

Gooooo supportteam :-)

Pensumtrening

En uke før convention. Det er mange ved senteret som skal gradere seg og vi er mange som skal på evaluering. Master M hadde satt opp pensumtrening for alle med 2 gup rødt belte til 3 Dan. Fem timer med trening. Helt fantastisk supert. 

Med ca fire dagers varsel stilte det ca 27 personer på trening. To timer poomsae, deretter øvrig pensum. Jeg begynner å få kontroll på både pal-jang og koryo. I tillegg ble det kjørt stresstest på selvforsvar. Fire på rekke med hver sin teknikk, fire i kø som skal gå nedover rekken og forsvare seg med tempo. En morsom utfordring. Ble slengt i bakken som en sekk med poteter og mistet pusten. Merker det godt i ryggen i dag. Men en morsom utfordring. 

Brakk også plater. Noe av det morsomste jeg vet om!!  Traff pittelitt feil på det ene slaget....

Litt blåmerker er bare å forvente:

Dette er bicepsen og jeg har ingen ide om hvordan. Jeg var rett og slett høy i flere timer etterpå. Krasjlanda omtrent da jeg la meg. 

Halvannentime egentrening poomsae i dag også. Det er håp 😊

Nytt år og nye muligheter

2014 - wooohooo

Da er vi over i et nytt år. 2014. Året jeg har planlagt endel endringer. Noen vil nok ikke manifestere seg utad med en gang, men det er et internt arbeid på gang.
Ett av målene er selvsagt det gjeve svarte beltet! Jeg jobber meg fremover og ditover. Foreløpig har jeg hatt fokus på å lære mine to nye mønstre, og de begynner å sitte. Pugger igjen også kombinasjoner slik at de skal sitte til convention. Jo mer som sitter så jeg kan flikke på  og perfeksjonere frem mot gradering, jo bedre.

I romjulen har en av instruktørene på senteret hatt timer selv om det i utgangspunktet skulle være stengt. Det har ikke vært smekkfullt, men en god del som har stilt opp. Helt fantastisk god trening. Hun er superdyktig! Det er absolutt ikke alle som kan konstruere en time som er morsom både får taekwon-do, kickboksere og hapkido. Men hun klarte det. All honnør til henne!! Hennes treninger har også gjort at jeg nå begynner å komme i boks med pensum.

Til helgen er det satt opp dan-seminar med Master M. Fem timer med forberedelse både til vinterconvention som er om halvannen uke, og gradering til sommeren. Regner med vi skal gå gjennom hele pensumet, med brekking, styrkekrav og det hele. Og så har jeg verdens beste mann som sier at det er greit at jeg drar og blir borte to lørdager fordi jeg er så tent på treningen!! Om ett år skal han opp, så da får jeg være like grei da.

I julen har jeg fylt opp glukogenlagrene så godt jeg har fått til. Dvs. jeg har ikke spist særlig med pepperkaker og kaker av ymse slag. Jeg har forsøkt, men når jeg da ender med å sove en time på sofaen etterpå, så er det liksom ikke verdt det. Sjokolade kan jeg enn så lenge spise uten å knele fullstendig, men det nærmer seg der også at jeg må kutte det helt ut. Nå på nyåret har jeg bestemt meg for å hekte innpå igjen, for å bli kvitt slagg i kroppen, og det som forøvrig er feillagret. Jeg ammer enda, så ketogent blir det ikke, men LCHF. Godt i gang på årets andre dag.... Starter med Cocosa Kaffe

Godt nytt år godt folk. Pain is temporary, pride is forever!